mandag 16. desember 2013

Sammenheng mellom VO2Max og hjertefrekvens

Intensitetssone
%av Vo2Max
%av HF max
Zone5
100
97
99
96
98
95
97
95
96
94
95
93
Zone4
94
92
93
91
92
91
91
90
90
89
89
88
88
88
Zone3
87
87
86
86
85
86
84
85
83
84
82
83
81
83
Zone2
80
82
79
81
78
81
77
80
76
79
75
79
74
78
73
77
72
77
71
76
70
75
69
75
68
74
67
73
66
73
Zone1
65
72
64
71
63
71
62
70
61
70
60
69
59
68
58
68
57
67
56
67
55
66
54
65
53
65
52
64
51
64
50
63
49
62
48
62
47
61
46
61
45
60

torsdag 12. desember 2013

Ultra, smultra - 2014 er harens Ă„r


The redefinition of Henrik
Jeg har bestemt meg for Ä redefinere Henrik i 2014. Siden 2005 sÄ har jeg vÊrt en middelmÄdig ultralÞper, og jeg har elsket hvert sekund (av fÞrste halvdel av lÞpene) av det.



Men.

Jeg er glad i det som jeg betrakter som lange treningsturer pÄ 90 min og mer. Men jeg er ikke sÄ glad i Ä mÄtte bruke to-tre uker fÞr en ultra pÄ nedtrapping og to-tre-fire uker etter en ultra pÄ opptrapping. Mange er mye sprekere enn meg og trenger ikke denne typen low milage-perioder, men kroppen min gjÞr nok det. Derfor vil fÊrre eller ingen maraton/ultralÞp bidra til at jeg kan lÞpe oftere lenger pÄ trening og mer kontinuitivt.

Under en mental oppsummering trodde jeg at jeg hadde lÞpt ni 6-timerslÞp. Men fakta var tolv. Disse lÞpene gÄr altsÄ inn hverandre som en historisk mos i minnet, uten sÊrlig skille. Jeg vil leve som om ting skjer ganske nytt hver periode. Nordmarka Ultra Challenge i 2012 gav meg dog kanskje den aller beste fÞlelsen jeg har hatt som lÞper, som jeg Þnsker meg tilbake (deltok ogsÄ pÄ den kortere utgaven i 2013 og elsker den type lÞp).

Samtidig tror jeg (hĂ„per jeg) at jeg har et ubenyttet potensiale til Ă„ fĂ„ ut mer kvikkhet av kroppen, dersom jeg varierer treningen mer enn jeg gjĂžr i dag og Ăžker kvaliteten noe. 

Selv om jeg ikke kan kalle meg umotivert eller med lÞpesperre av noe slag, sÄ tror jeg denne type variasjon bÄde kan gi meg bedre motivasjon, la meg gjÞre mer av de treningsturene jeg liker og bli en bedre lÞper.
Dette hÄper jeg gjÞrt at jeg er tilbake som hypermotivert ultralÞper i 2015, med kvikke bein.

Det er godt for livet Ä variere ogsÄ, sier'em.

SĂ„ jeg gleder meg til 2014; The Year Of The Hare
https://www.goodreads.com/book/show/656876.The_Year_of_the_Hare

SÄ herved lanserer jeg mÄl #1 for 2014: 18:45 pÄ 5K ...

mandag 25. november 2013

Yada, Lance

Lance Armstrong starter neste step i selv-rettferdiggjÞrelsen med Ä pÄstÄ at det var UCI som lot ham dope seg / fortsette Ä dope seg for ikke Ä la sykkelsporten miste interesse (?).

Okay, sÄ vi har en life time doper som pÄstÄr at det var noen andres skyld.

Friends fornever
Og tidligere UCI-sjef Hein Verbruggen, benekter dette og sier  "NĂ„r begynte vi Ă„ tro pĂ„ Lance?"

Tilbake i 2010 under Tour of California sier Lance Armstrong nettopp det samme om Floyd Landis "This is a man that has been [under] oath several times.… This is somebody that wrote a book, under a different premise…. The story changes,"

Og fra lagsjefen til Lance, Johan Bruyneel sa "Coming from Floyd, it's no surprise."

Og vi husker kanskje ogsÄ at Lance stÞttet Floyd i de tidligere dagene etter at Floyd var tatt.

UCI har gjentatte ganger ogsÄ stÞtte Lance med Ä si at han aldri ble tatt for noen ting og det derfor ikke er noe Ä skjule.

SÄ nÄ er det altsÄ UCI som mener at Lance ikke er til Ä stole pÄ,

Jeg vil si at the story does not change ... nekt sÄ lenge du kan, gjerne true de som kommer med beskyldninger mot deg, og helst saksÞk og vinn rettsaker om det samme. Hvis du blir tatt, sÄ skyld pÄ noen andre. The spirit of sport.

Ta pengene ut av sporten! Ingen heltidsidrettsutÞver fra nÄ av!

Hentet fra bl.a.:
www.dailymail.co.uk

www.csmonitor.com

lĂžrdag 23. november 2013

The Paradox Of The Rise Of The Price For Rice

Billig ris, billig poeng, billig lĂžping?

Kjenner du til det Þkonomiske pradokset om hva som skjer nÄr prisen pÄ ris Þker i Kina?


Svar: Folk kjĂžper mer ris.

Årsaken er som fĂžlger: Store deler av husholdningspengene i Kina brukes pĂ„ ris, siden det er en billig mĂ„te Ă„ mette alle i familien pĂ„. Det som blir til overs brukes til litt kjĂžtt, noe som er mye dyrere sett i forhold til ris. Hvis prisen pĂ„ ris gĂ„r opp, mĂ„ familiene kjĂžpe minst like mye ris som tidligere og siden de ikke har penger til Ă„ kjĂžpe kjĂžtt, vil de bruke dette pĂ„ enda litt mer ris, som uansett er rimeliger enn kjĂžtt.


Kjenner du til det fysiologiske paradokset om hva som skjer nÄr du lÞper roligere pÄ trening?

Svar: Du lĂžper raskere i konkurranser.

Årsaken er som fþlger:
  • Ved Ă„ trene rolig, uten for hĂžy puls og intensistet over tid, vil du bedre den aerobe forbrenning. SĂ„ selv om hĂžyere intensitet pĂ„ kort sikt ville bedret din anaerobe forbrenning, sĂ„ ville formen din periode etter periode med "passe" belastning gi deg den beste utviklingen. Samtidig er jo konkurransene dine minst 90 % aerobe (for maraton: 99%!) 
  • Du vil alltid ha overskudd og god motivasjon for bĂ„de Ă„ trene og konkurrere. Å lĂžpe for fort pĂ„ trening kan tappe kreftene slik at du ikke har det ekstra som trengs i konkurranser og samtidig er det lett Ă„ bli lei hard trening. Hvis kroppen din vet at den skal ut pĂ„ 4x4 trening, sĂ„ vet den Ă„ skaffe hjernen din gode unnskyldninger for Ă„ la vĂŠre. 
  • Du blir sjelden skadd eller overtrent.
Se ogsÄ mine krasse innlegg mot 4x4-trening og hard intervalltrening :-)

sĂžndag 17. november 2013

Argumentasjon som fÄr meg til Ä skjelve

Om lisenssaken til NFIF:

 -Det er god Ăžkonomi i samfunnet
Visepresident NFIF

Å bruke argumentasjon om at det generelt er god Ăžkonomi i samfunnet gjĂžr at man ser bort fra nettopp de som ikke har mulighet til Ă„ delta i arrangementer allerede i dag, fordi det krever utstyr, transport og i mange tilfeller dyre medlemsskap. Og i det hele tatt denne type argumentasjon av typen: jeg vet du har penger, la meg fĂ„ de, har jeg hĂžrt fĂžr og likte det ikke da heller.

-”No team” er den stĂžrste deltagergruppen i Oslo maraton, friidretten er den eneste idretten du kan delta i uten bindinger i et Ă„pent marked.
Visepresident NFIF

Å se dette skrevet pĂ„ friidrettens egne websider uten omskriving, viser hvor vanskelig det er Ă„ holde seg fra Ă„ utnytte makt. Det er liksom noe feil Ă„ ikke ha en klubb som du bidrar med penger til. Mange har kun mulighet til Ă„ trene under korte tidsperioder i lĂžpet av en uke, om kvelden eller om morgenen, og mĂ„ gjĂžre det alene. SĂ„ da mĂ„ det jo vĂŠre lov Ă„ ikke vĂŠre medlem av en klubb for Ă„ delta i et motivasjonshĂžynende arrangement, hvor man endelig har mulighet Ă„ vĂŠre sammen med andre. De har til nĂ„ betalt sin startavgift som alle andre. Fri-idrett ... you get it?!

-Vi skal ivareta eiendomsretten til arrangementene
Visepresident NFIF

Jeg kjenner det knyter seg i meg nÄr jeg leser denne setningen. Siden de har eiendomsretten til alle arrangement pÄ tradisjonell distanse, sÄ skal "free loaderne" betale, og helst sÄ mye at de fÞler seg nÞdt til Ä melde seg inn i noe som gir NFIF enda stÞrre makt.

-Jeg er sikker pÄ at vi skal finne gode lÞsninger, og understreker viktigheten av lojalitet i hele organisasjonen.
Visepresident NFIF

NFIF skal tilfÞres mer penger, og vi skal finne ut hva vi skal argumentere med i ettertid. Og hvis noen mener noe annet eller klager, sÄ burde de egentlig tie stille og vÊre lojale, for noen vet bedre. Visepresitenten i NFIF anbefalte Ä ikke utsette innfÞringen av lisenspengene, selv om mange mente at informasjonen fra styret hadde kommet for sent sent, det var kommet opp som forslag uten hÞring og at flere i klubbenen mener man nÊrmer seg en smertegrense.

lĂžrdag 9. november 2013

Kosetime pÄ Ultra University -Stopping by the woods on a snowy evening av Robert Frost (lest av Susan Sarandon)




Stopping by Woods on a Snowy Evening
BY ROBERT FROST

Whose woods these are I think I know.
His house is in the village though;
He will not see me stopping here
To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer
To stop without a farmhouse near
Between the woods and frozen lake
The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake
To ask if there is some mistake.
The only other sound’s the sweep
Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep.
But I have promises to keep,
And miles to go before I sleep,
And miles to go before I sleep.

-og merk at han skriver "to stop ..."

fredag 8. november 2013

Asfalt eller sti, beste alternati(v)?

Har du egentlig sett noen forskning pÄ at man blir mindre skadet av Ä lÞpe i skogen enn Ä lÞpe pÄ vei?

Det tror jeg ikke du har.

Men alle mener at man blir mindre skadet av Ă„ lĂžpe i skogen. Og det kan godt stemme, men saken er at man ikke kan si det sikkert.

Den Ă„penbare feilkilden er at det ikke kan undersĂžkes med en dobbeltsidig blindtest. Man kan ikke si til forskningsobjektet at -lĂžp bortover her, det kan vĂŠre sti, det kan vĂŠre asfalt, og jeg vet det heller ikke.

Men si at det stemmer, da kan man sette opp fĂžlgende hypoteser:

0: Man blir mindre skadet av Ă„ lĂžpe i skogen
  • Fordi det er mykere terreng for beina og stĂžtet blir mindre
  • Fordi det er mer variert terreng og beina fĂ„r ulik belastning og bedre stĂžttemuskulatur
  • Fordi man lĂžper saktere i skogen og man blir mindre skadet av Ă„ lĂžpe saktere
  • Fordi man lĂžper kortere i skogen ...
  • De som lĂžper i skogen har bedre treningsgrunnlag
  • Fordi Pan beskytter en mot skader
  • De som velger Ă„ lĂžpe i skogen har en genetisk sammensetning som er mindre utsatt for skader
Ja, ja, og tja. Saken er at du vet det ikke.

En del av argumentasjonen rundt minimalistiske sko og barfotlĂžping er:

  • det er bedre for kroppen, fordi man fĂ„ umiddelbar tilbakemelding fra underlaget om man lĂžper feil.
  • Man lĂžper naturlig korrekt. 
  • Ved Ă„ bygge opp skoen the Nike way, fĂ„r man kanskje en stĂžtdemping, men denne dempingen gjĂžr at en kan lĂžpe feil i tre mĂ„neder fĂžr man finner ut at: -shit, jeg lĂžper visst feil. Og da er man allerede skadet. 
  • Mange barfotlĂžpere foreslĂ„r faktisk Ă„ starte pĂ„ hardt underlag for nettopp Ă„ motta raskt tilbakemelding pĂ„ lĂžpe-steg og -form. Ikke er det mykt, ikke er det variert -men man lĂžper kort og sakte.

Jeg kunne gjort som dette:
0:Man blir mindre skadet av Ä lÞpe pÄ asfalt
  • Det er jevnt og fint
  • Du fĂ„r raskt tilbakemelding om steg og form
  • Det er mindre anstrengene (Ă„ lĂžpe raskt)
Tja, tja og nja. Jeg vet bare ikke.

mandag 4. november 2013

Du vet du er ultralÞper nÄr ...

  • vennene dine har sluttet Ă„ spĂžrre om du vil sitte pĂ„
    Du vet du er en ultralÞper nÄr du har screen savers som denne
  • hĂžsten betyr at du er en uke i skogen uten gevĂŠr
  • du forsĂžker Ă„ se hvilken drop det er pĂ„ andres sko (og smiler skjevt ... "lower drop than thou")
  • du vĂ„kner opp om morran og fĂžler deg uthvilt, og da vet du at du har forsovet deg
  • du vet det er 692 meter til butikken

onsdag 30. oktober 2013

Enkel mÄte Ä fÄ skikkelig restitusjon

Jeg gjetter ut av toppen av hodet, at det er noen der ute som meg. Jeg har ikke pratet med noen om dette tidligere, sÄ det blir en liten innrÞmmelse.

Jeg fĂžler et krav fra treningsdagboken min om Ă„ ha en stadig, gradvis Ăžkning i antall kilometere.

En fin Þkning, eksemplifisert med figuren under. Økning fra uke til uke, mÄned til mÄned, kvartal til kvartal.

Figur 1: Kilometer per mnd med hĂžy risiko
Visjon Det faktiske meningen/Ăžnsket med treningen er:
1. Å lĂžpe sĂ„ mye jeg har lyst uten Ă„ bli skadet

Funksjon Den uttalte hovedfunksjonen med treningsdagboken er:
1. Å kunne fĂžlge med pĂ„ treningen slik at ikke mengden eller intensiteten Ăžker sĂ„ raskt at jeg risikerer skade

Ønske Min hjernes stÞrste Þnske/oppfatning av mening med treningsdagboken:
1. Å se en jevn ØKNING hĂžyden pĂ„ blĂ„ sĂžyler fra venstre mot hĂžyre
2. Gange er ikke lĂžping

Problemet

Dermed oppstÄr det krÊsj mellom prinsippene. Hva min hjerne mener er VIKTIG og hva som faktisk er "viktig". Etter en innsats som medfÞrer et hopp i sÞyle (f.eks en lengre konkurranse), sÄ vil jeg jo ikke at det skal etterfÞlges med flere lave sÞyler. Dette resulterer i at jeg etter et lÞp, starter opp med lÞping og hÞy intensitet for tidlig etterpÄ. Hjernen blir midlertidig fornÞyd, men kroppen blir brutt ned, overtrent og oftere skadd.

Grafen "burde" derfor seg omtrent slik ut:
Figur 2: Kilometer per mnd som det burde se ut

Smart lĂžsning

NÄ har jeg funnet en "god" lÞsning. Og nÄr jeg sier "god", sÄ trenger den ikke vÊre logisk eller bra eller korrekt, jeg bare mÄ finne en lÞsning som opprettholder sunnhet i utvikling, samtidig som at hjernen finner det plausibelt.

LĂžsningen er lĂžslig basert pĂ„ Einar Cyvins innlegg om blant annet Tom Oslers bok "Serious runners handbook" (pĂ„ hans fabelaktige gode blogg; http://100milestrening.blogspot.no/) hvor de sier at gange (mulig det stĂ„r "rask gange") er framifrĂ„ restitusjonstrening.

SÄ nÄ har jeg et nytt prinsipp under "min hjernes hÞyeste Þnske":
1. Å se en jevn ØKNING hĂžyden pĂ„ blĂ„ sĂžyler fra venstre mot hĂžyre
2. Gange er ikke lĂžping
3. MEN gange benyttet som restitusjon ER lÞping (kan ogsÄ kalles "utholdenhetstrening i intensitetsone null")

Dermed kan jeg "lÞpe" mer uten Ä bli skadet, jeg har ikke sÄ rask Þkning i belastning at jeg risikerer Ä bli skadet OG hjernen "ser" ingen sÊrlig fall i sÞylehÞyde. Samtidig kan jeg oppnÄ visjonens andre hovedmÄl:

Ny forbedret visjon Det faktiske meningen/Ăžnsket med treningen er:
1. Å lĂžpe sĂ„ mye jeg har lyst uten Ă„ bli skadet
2. Å lĂžpe helt frem (dvs til jeg mĂ„ kutte lĂžpekarrieren for godt som 70 - 80 - 110-Ă„ring)

Figur 3: kilometer per mnd med smartness


Litt det samme som denne kaffe-regelen:


  1. Drikk kaffe, men ikke mer enn 4-5 kopper hver dag
  2. Te er ikke kaffe
  3. Koffeinfri kaffe er ikke kaffe
  4. Koffeinfri kaffe er kaffe etter at dagens anbefalte mengde er overkredet, ref. pkt. 1