tirsdag 31. januar 2012

Verdensrekorder ultra-maraton, for menn

Yannis Kouros, mannen med
"alle" ultrarekorder. Innehar
rekordene mellom 24-timersløp
og opp til 1000 miles.  Mulig
han hadde hatt 5000K-rekorden
også, om han forsøkte. "Sprint-
distansene" på 100 miles og
kortere, innehar andre.
5000K: Asprihanal Pekka Aalto (FIN) - 40 dager +09:06:21 (23.7.15, US) Wolfgang Schwerk - 41dager + 08:16:26
1609K (1000 miles): Yiannis Kouros - 10 dager + 10:30:35
6-dagersløp: Yiannis Kouros - 658,653miles... 1060K (det er 176,6 K hver dag det)
48-timersløp: Yiannis Kouros - 473,7K
24-timersløp: Yiannis Kouros - 303,4K
100 miles (160,9K): Oleg Kharitonov - 11:28:03
100K: Don Richie - 6:10:20
50 miles (80,05K): Bruce Fordyce - 4:50:21



Hentet fra http://www.ultrarunning.com/ultra/reference/finishers/alltime-north-american-ul.shtml


mandag 16. januar 2012

Forfotløping, kapittel 3: En balansert fremstilling av bærrfotløping av selveste Kaptein Berrføtt

Jason Robbilard, forfatter av The Barefoot Running Handbook, tar et flott oppgjør med sine egne fordommer mot alt som lukter av hælløping og moderne oppbygde løpesko i dette blogginnlegget:
http://barefootrunninguniversity.com/2012/01/10/15-myths-about-barefoot-running-what-my-experiences-have-taught-me/

Selv om han ikke går i mot det han tidligere har skrevet, er det fint å se at selv denne forgrunnsfiguren kan se ting på flere måter og at mennesker er forskjellige. Her står berrføttsannhetene for revurdering, les blant annet;

... landing on your heel doesn’t increase ground reaction forces as long as you’re landing under your center of gravity

Det som står igjen av sannheter er:
  1. God, oppreist kroppsstilling
  2. Foten bør settes ned under "the center of gravity"
  3. Høy cadence (ca 180 i minuttet)

søndag 15. januar 2012

Barbentikonet løper igjen

Zola Budd, som noen husker fra OL i 1984, hvor hun løp uten sko, og hadde en incident med Mary Decker, skal løpe Comrades Marathon. Tipper at det er med sko, denne gangen.

Vi prater om ei dame som to ganger løp under verdensrekorden på 5.000 m, uten at rekordene ble godkjent. Grunnen var at det internasjonale friidrettsforbundet ikke anerkjente rekorder satt under apartheid.
Faksimile Aftenposten 14. jan, 2012

mandag 9. januar 2012

Forfotløping, kapittel 2. -Nå også bærrføtt


Leggmuskelen får ofte mye juling
 ved overgang til  å lande lengre
frem på foten
Dette er tanker jeg har gjort meg rundt forfotløping og bærrføttløping. Ikke nødvendigvis av erfaring.

Den mest bejublede forfotløpingen (å lande lengre frem på foten enn hælen) er ikke å lande på tærne, men på tåballene eller litt lengre bak. Nokså flatt, men samtidig ikke helt flatt. Hensikten er å dempe støtet med fotens naturlige mekanismer. Man lander altså på fremste halvdel av foten og setter deretter hælen ned. Dette gir en riktigere, men ikke nødvendigvis høyere grad av, støtdemping for det meste av kroppen, unntatt legg og kanskje vrist.

Å løpe mest effektivt på denne måten krever sko som har svært liten eller ingen differanse i oppbyggingen mellom hæl og forfot. Kanskje den beste måte å lære dette på for noen, eller i det hele tatt å løpe på, er bærrføttløping. Rett og slett uten en tråd eller gummifiber under foten. Gjerne på hardt underlag. Bærføttløping (BFR - bare foot running) krever en uhyre forsiktig overgang og tålmodighet.

Ved å bruke moderne løpesko (med støtdemping og vridningskontroll) er man "beskyttet" ved feiltråkk, og skader oppstår etter lang tids feilbelastning. Det er denne forlengelsen av tiden det tar før en over-/feilbelastning oppstår til man føler at man må ta hensyn til den, som er et av problemene til denne typen sko. Feilbelastning får utvikle seg så lenge at det blir skade ut av det.

Ved å løpe bærrføtt, eller med et minimum med beskyttelse under foten, merker man umiddelbart at man løper feil og kan justere løpsstilen/-holding deretter. Man vil allikevel måtte benytte mange måneder med overgang fra skodde føtter.

Hvis jeg skal nevne en positiv antakelse med å løpe på forfot med moderne løpesko, så vil det være at ved å lande på fremre del av foten får en kortere vei å sette ned hælen på. Et av fokusområdene ved overgangen til fremfotløping er å sette ned hælen for ikke å belaste bakre legg for mye.

torsdag 5. januar 2012

Mål 2012 - løping



Dette er "personlige rekorder" fra 2011



Cooper: 3 K (Nådd 4. juli under SRM 3,02K)
SRM: 13 min 3 K (Nådd 4. juli under SRM 12:51)
One hour: 12 K
1 K: 3:30
5 K: 20:00 - nådd 11. aug under Ringeriksmaraton stafett 8. etappe
Marathon: 4:13 (Nådd 28. april under Ringerike Ultra - 4:07)
6-timers: 60K


onsdag 4. januar 2012

Spørsmål rundt løpestil, hælløping v forfotløping

Dette er spørsmål jeg skal finne svar på rundt forfot/barfot-løping.

  1. Forfot-, eller midtfotløping er best
  2. Gjelder den samme regelen for alle, eller kan det være at for meg så vil det være gunstig å lande lengre bak enn for andre
  3. Er hvor du lander på foten knyttet til 
    1. teknikk - man fokuserer på å lande lengre frem på foten og etter hvert gjør det automatisk
    2. frekvens - et sted leste jeg at en hælløper lander ca 90 ganger per minutt mens en fremfot-løper lander kanskje det dobbelte antall ganger. Kan man da i stedet for å fokusere på hvor man lander på foten, kun tenke på å korte ned stegene og ta mange flere steg
    3. kroppens plassering over føttene - kan man i stedet fokusere på at hoftene skal frem (et sted skriver at foten ikke skal lengre frem enn hofta), eller at hele overkroppen skal ligger langt "frem" over knær eller føtter
    4. hastighet - dette er på en måte min originale nullhypotese, hvor jeg antar at hvor man lander på foten i stor grad bare bestemmes av hastighet. Løper jeg raskere, så lander jeg lengre frem på foten. De filmene jeg ser av fremfot-løpere er ofte med løpere som er i stor fart.
  4. Hva bør man være ekstra forsiktig med ved å konvertere? Fryken nevner at man bør trene opp leggene med tå-hev
  5. Korrigert for punkt 3 - er det forskjell om du skal løpe langt eller kort
  6. Er det faktisk mindre skader for fremfotløping enn hælløping. Tilhengere hevder dette, men jeg har ikke sett noen vietenskaplige bevis for dette.
    1. Men vitenskaplige bevis bør komme som resultat av dobbeltsidige blindtester, altså at man har en gruppe som antar eller kan regne med at de får remediet uten at de får det. Og samtidig at forskerne ikke vet hvem som benytter hva. Men det er vanskelig å ta bort skoen (eller fjerne oppbyggingen) uten at man merker det :-)
  7. Løper de raskeste mer frem på foten og da korrigert for punkt 3.4
  8. Er det slik at hælløping betyr "dead stop"/stopp-start-for-hvert-steg og at dette gjør at man oftere får skade og generelt ikke er like fra som fremfotløping
  9. Er fremfotløping ueffektivt siden man lander frem på foten for så å trå bakover på hælen, altså en bakoverbevegelse i hvert steg
  10. Og gir fremfotløping ikke dead-stop

søndag 1. januar 2012

Løpende inn i 2012: Nytt år, nye muligheter til å drite seg ut


Ny løpestil kapittel 1
Så lenge jeg har løpt (løpt = jeg har vært utendørs med hensikt å løpe), 14 år gammel, har jeg hatt perioder med skader. Numero 1: knær. Hopperkne og løperkne, mest det første. Numero 2: Hæl/underfot (Plantar faciitt) og annet småtteri.

Eksempelbilde på min løpestil i dag; Schvære støvler av
noen løpesko og lander langt bak på hælen
I romjula var jeg hos manuellterapeut med utfordringen og rette opp dette. Dette er terapeutens ide: Jeg har lite utvilklede muskler i nedre del av mage og i baken. Dette gjør at jeg har en moderat charlie chaplin-gange, hvor føttene peker i vinkel utover, i stedet for rett frem. Jeg har en lutende holdning og lander på  bakre del av foten når jeg løper.

Jeg har til nå, men ganske stort hell, får jeg si "behandlet" dette med moderne type løpesko med stor oppbygning under hæl og som har kontrollert for overpronering. Samtidig forsøkt å ikke hatt for rask progresjon når det gjelder distanse, fart og hardt underlag. Men i inngangen til det nye året ønsker jeg å teste ut om det er mulig å korrigere for dette og løper mer skadefri og kunne dyrke sporten enda mer enn jeg gjør.

Målet er å løpe skadefri, raskere enn jeg gjorde i 2011.

Så med styrkeøvelser fra terapeut for mage og rumpe, fokus på å løfte knær fremover (ikke utover) starter jeg veien mot dette målet. Jeg vil også tenke på å lande noe mer midt på foten enn i tidligere.