Jeg mener at det er noen slogan og uttalelser som kort beskriver tilnærmingsvis hvilken tankegang som ligger bak ultraløping. Det betyr at selv i hyperkomersielle virksomheter finnes mennesker tilknyttet som har tenkt noe riktig. En av disse er Nike, som både har hatt "There is no finish line" som kanskje er det beste, men også "Just do it."
Mange svarer også smart at "fordi veien er der", eller "fordi det er mulig", når de får spørsmål om hvorfor de gjør hva de gjør.
En av årsakene til at mange føler seg drevet til å løpe eller gå langt, å oppleve litt av substansen til en lang distanse. Med det mener jeg at man ikke opplever hvordan denne veien virkelig er, når man kjører den med bil eller tog, eller endog sykkel.
For å få en viss forståelse over hvilken distanse man tilbakelegger på en time med bil, er det nødvendig å kjenne alle bakker, endeløse strekninger, humper og hus, på den samme strekningen.
Tidligere er det noen som har laget denne veien: Budsjettert, fått økonomisk støtte, gravd opp, planert ut, fyllt opp, grusa og asfaltert nettopp strekningen du går eller løper. Før dette har det vært mennesker som har oppfunnet asfalt, oppfunnet bensinmotor, skapt infrastruktur. Noe som vi kun i svært liten grad har vært en del av.
Jeg ser det derfor som nødvendig å betale prisen for å kunne sitte i nettopp den bilen ved å kunne se utviklingen i øynene og tenke "Vel, jeg var ikke der når du kom, men jeg har kjent hver eneste meter under sålene".
Hehe, dette er ikke drøvtygd filosofi. Men et spedt forsøk på forklaring.
Christian Lysvåg, filosof, skribent og søvnvanskeerfarer, sammenligner uttrykket med Zen: http://lysvaag.wordpress.com/2010/01/04/zen-og-arkitektur
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar