Dalai Lama om ultraløping

Typisk billig overskrift det her ... at Dalai Lama skal lissom ha noe å si om egotripp-ultraløping. Men i boka The art of happiness av Howard Cutler som har gjort mange intervjuer med Dalai Lama, er det ett kapittel som omhandler suffering (videre oversatt lidelse) og hvordan utholde og finne mening med plager og smerte.

Så jeg advarer; dette er ikke retteferdig ovenfor HH Dalai Lama, som jo prater om verdensfred og end to all suffering, overleve kriger og opprette samarbeid mellom nasjoner. Dette blir en nærmest karikaturmessig sammenstilling referert til smerte under løping. Det betyr ikke at det ikke på noen nivåer er mulig å la ubehag under fysiske anstrengelser assosieres med eller i overført betydning belyse livets plager.

"Man is ready and willing to shoulder all suffering as soon as and as long as he can see meaning to it" (Viktor Frankl, jødisk psykiater og overlevdede fra konsentrasjonsleir i 2VK)

Når man er i ferd med å oppleve en akutt krise og tragedie så virker det umulig å reflektere rundt meningen med det som skjer. Det er lite annet man kan gjøre enn å holde ut. Man stiller seg spørsmål av typen "hvorfor meg?".

Hvis jeg bytter ut spørsmålet med "Hvorfor gjør jeg dette?" så ligner det på hva som skjer jeg møter veggen under et løp. Og jeg har som regel ikke noe andre svar enn de jeg har kommet opp med på forhånd: det kan være å nå et bestemt mål, man opplever en mestring, man blir sterkere og mer utholdende til neste gang. Og det hjelper lite til å holde farten oppe. Jeg bare holder ut i stedet.

A tree with strong roots can withstand the most violent storm, but the tree can't grow roots just as the strom appears on the horizon. Fra boka The art of happiness

I buddhistisk tradisjon er årsaken til lidelse våre egne dårlige handlinger i fortiden. Hvor hensikten er å meditere og etter hvert komme eliminere lidelsen. Dermed kan smerte og lidelse ha en mening som noe som kan gjøre oss sterkere, men også noe som kan myke oss opp og gjøre oss mer ydmyke, følsomme, forsiktige (eng. gentle) og mindre arrogante. 

Og er det ikke nettopp vår egen Dr. Georg Sheehan som sier:

"The runner need not break four minutes in the mile or four hours in the marathon. It is only neccessary that he runs and runs and sometimes suffers. Then one day he will wake up and discover that somewhere along the the way he has begun to see the order and law and love and truth that makes men free."

Cutler distingverer mellom fysisk smerte som en fysiologisk prosess på den ene siden og lidelse som en følelsemessig og mental respons på smerten. Vi tolker ofte det som om smerte = lidelse. Fysisk smerte er ofte noe som oppleves som uten mening. Samtidig er vår holdning til smerte forskjellig ut fra omstendigheter. Redsel, hat, skyldfølelse, ensomhet og hjelpeløshet er mentale tilstander som kan intensivere smerteopplevelsen (eller redusere den). 

Men smerte er kroppens elegante og sofistikerte språk for å fortelle oss om noe som er uhyre viktig for våre helse. Og det forteller oss veldig klart at vi må passe på oss selv og unngå eller redusere fare eller skade. Så når vi ser på smerte på denne måte, så kan vi endre holdning til smerten (det fysiske) og dermed redusere lidelsen (det mentale). 

"In ultrarunning, the pain is inevitable, but the suffering is optional." - Al Bogenhuber

Tenk på eller mediter over hva det ville bety å ikke ha "smertens gave". Kunne vi i det hele tatt greie å komme igjennom oppvekst uten å tygge oss gjennom kjakan, klore ute våre egne øyne, uten å vite at vi skal fjerne hånden fra varme stekeplater osv.

Videre viser Cutler til intervjuer av mennesker med reduserte smertereseptorer hvor pasienter de sier at -jeg ser at armer og ben er en del av meg, men jeg føler ikke at de er det.

Smerte er altså ikke bare noe som verner eller advarer oss, men også noe som gjør oss hele.

referanser:
Boka The art of happiness av Howard D Cutler
http://no.wikipedia.org/wiki/Santiago_de_Compostela
Boka Running and being av George Sheehan