Mange skriver om at man oppnår det de kaller en dead stop, ved hælløping. Altså man strekker foten fremover og setter den ned foran kroppen, på hælen og bevegelsen nærmest stopper helt opp, til man er på fremre del av foten og spenner i fra.
Tidligere hadde jeg denne antakelsen om løping på hæl: Man setter ned foten på den bakerste delen av foten og ruller fremover i samme bevegelse, før vi sparker fra med tærne. Og at dette var den smarteste måten rent kineologisk å løpe på.
Jeg ser ikke helt bort fra denne nå heller. Jeg tror at teorien om at man får en dead stop i hvert fall ikke er helt korrekt. Det betyr ikke at det er issues med å lande på hælen med tilnærmet strak fot. Bl.a. at man tar opp støtet først i hælen og at et forplanter seg oppover i benet -ankel - kne - hofte. Men jeg tror bare at man bevarer mye av farten fremover, selv om man lander på hælen.
Dead stop ved forfotløping
Samme ide kan man også bruke for å vise at det kan være negativt å lande på fremfot.
- Man strekker ikke ut og bruker dermed ikke hele potensiale per steg.
- Man lander på forfot, for SÅ å gjøre en bakover-bevegelse ned med hælen
- Så må man løfte hælen igjen i motsatt retning
Jeg er klar over at siden løping stort sett foregår fremover, så vil dette være en syklisk bevegelse og at ingen bevegelser faktisk vil være bakover. Men logikken stemmer sånn passer også for å kunne argumentere for at man oppnår dead stop ved forfotløping.
Hei, ikke meningen å jamme kommentarfeltene dine, men det er fint endelig å ha noen å diskutere dette med...
SvarSlettJeg ser for meg en sirkel-bevegelse for føttene når man løper. Når man strekker ut foten og lander på hæl lander man kl 3 eller 4 (hvis du ser for deg sirkelen), og da kutter man sirkelen og bevegelsen stopper opp.
Lander man heller kl 6 får du en kontinuerlig bevegelse forover, og sirkelen ruller avgårde. Jeg bruker dette bildet når jeg løper og prøver å kjenne hvor jeg setter foten. Mitt mantra når jeg løper er "opp og fram": rett kroppen opp (jeg har en tendens til å synke litt sammen i hofta når jeg blir sliten), og få overkroppen fremover, slik at tyngdekraften får gjøre mer av jobben.
Jeg synes det er gode spørsmål du stiller over, men faktum er at lander jeg på hæl, blir jeg liggende veldig bakpå, og farten bremses opp i hvert eneste steg. Det skjer ikke når jeg lander på midtfot - ref mine sirkel-tanker over.
Jam i vei, det er jo bare gøy!
SvarSlettSynes bildet med klokken er beskrivende. Jeg skal forsøke det selv. Men jeg ser ikke for meg at det stanser helt opp ved hælløping. Jeg er bare litt usikker på om det faktisk er en "pen" sirkel man beveger foten i når man lander på forfot. Jeg tror at den er nokså hakkete når det gjelder meg. "Opp og frem" tenker også jeg på (forøvrig samme som sto på russelua mi for femti år siden i 1990 - så sånn sett er også den sirkelen sluttet *tørr humor*).
Forsøkte forøvrig å teste ut "gamlemåten" i går og lande på hæl. Oh my ... I'm soooo much more perfect than those people ...:-) Det var rart.