Sjøhytte- og løpestildiskusjonsmagasinet Dagens Næringsliv (forøvrig en pussig kombinasjon av fokusområder som begge appellerer til meg), intervjuer Iddrettsdosent Leif Inge Tjelta (26. april, 2012) om løpsstil. Og her er det bare å ta av seg hatten for hvor skråsikkert de som tjener på det kan prate om et emne. Han mener det ikke spiller noen rolle hvor på foten man lander under løping. Og henviser til ... badabing: verdens beste løpere.Det er kun "energiøkonomien" som bestemmer og dette blir bra bare man trener mye i høy fart over mange år. Det er også gøy å lese at "gode løpere ... ser man sjelden opp-og-ned-bevegelser" på.
De aller aller færreste trener mye i høy fart over mange år, og kun 100 personer blir "verdens beste". Kunne det ikke være hensiktsmessig å si at det virker ikke som om det for de beste løperne spiller noen rolle hvor på foten man lander, men heller punkt, punkt, punkt? Og spøk til side; opp-og-ned-bevegelser må til for å komme seg fremover, selv om man i mange tilfeller kan se om en løper er smooth i bevegelsen eller ikke.
De fleste løpere nøyer seg med to-tre-fire turer i uka i stort sett lav fart og det er veldig bra. Jeg tror at en person som skal begynne med løping, kunne ha nytte av å starte å løpe på for-/midtfot. Samtidig som man parallelt utfører funksjonell styrketrening av mage, rygg, setet, knær, legger og føtter. Hvis man med en slik forsiktig progresjon finner ut at det passer en bedre å lande på hæl, så gjør heller det. Du får neppe noen kenyansk stil allikevel, så ta det heller med ro og nyt løpeturen.
Artikkel i DN: http://www.dn.no/dnaktiv/article2383164.ece
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar