Kunsten å leve av Jan Vincent Johannessen |
Og når jeg løper, så forsøker jeg å bruke minst mulig krefter på å holde meg i gang. Jeg løfter beina minst mulig og forsøker å lære å løpe effektivt. Og kanskje også bruke kort tid på den løypa jeg velger ut. Men jeg har sjelden som mål å løpe fort. Det blir fort slitsomt. Hvis jeg absolutt skal ankomme innen en viss tid, så starter jeg heller litt tidligere.
Hvis jeg løper, så blir hverdagen lettere. Og jeg trenger ikke bruke kalorier på å holde meg vekk fra kaloriene. Det er enkelt. Jeg kan komme hjem fra jobb og ta hånd om alt som trengs, uten å bli for sliten. Og spise det jeg vil. Deretter drar jeg ut og løper igjen, (så da løper jeg, gjennomstunget av en månestråle) ... og så er det natt.
Dessuten er det mye lettere å bære varer hjem fra butikken, eller å flytte esker eller å svinge langkosten, hvis man har en sterk kjernemusklatur og god kondisjon. Å være i dårlig form er slitsomt. Det har jeg vært noen ganger og det gidder jeg ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar