Øystein Sylta sier i denne artikkelen i DN at forfotsko er bare tull og at løpeteknikk er ekstremt vanskelig å endre. Han bruker som bevis for dette sin egen løpestil som er hælløping ved rolig fart og lengre frem på foten ved høyere fart. Han kommer samtidig med råd om hvordan folk bør endre teknikken sin:
- Kort ned steglengden og bruk armene mer aktivt.Men avviser samtidig at det har stor betydning.
 |
| Foto: Kondis |
Sylta mener at 5 % av hastigheten kan tilskrives teknikk, dvs mer enn et og et halv minutt på en tikilometer, hvis du i dag løper på 33 minutter. Bare dette kan være forskjellen mellom seier og hundredeplass i noen løp. Men det at teknikkendringen ikke nødvendigvis har mye å si på farten er jeg enig i. Jeg tror ikke du vil løpe en gitt distansen noe særlig fortere. Men hvis vi tar utgangspunkt i at det tar et halvår å endre teknikken, så tror jeg mange hadde investert i dette for å forbedre seg inntil 5 %.
Syltas råd om å korte ned steglengden er jo også nettopp en del av teknikken med å løpe på en slik måte at man lander lengre frem på foten.
Artikkelen er unøyaktig på hva den mener med forfotløping. Et sted står det tærne og et annet sted tåballen. Selv om noen lander så langt frem som tærne, så vil nok en korrekt løpestil være å lande på baksiden av tåballene og deretter sette hele foten ned, også hæl. Men det er ikke noe fasit på det.
Hovedpoenget med forfotløping er ikke først og fremst å løpe fortere i og for seg. 80 % av løpere er ute med skade eller med redusert trening pga skade i løpet av et år. Dette baserer seg på amerikanske undersøkelser, og jeg kjenner ikke nok til dette for å si om det stemmer. Men min egen erfaring tilsier at det kan stemme for meg og mange andre. Så hovedhensikten med å øve seg opp til å løpe mer korrekt er (blant mye annet): At man skal kunne gjennomføre valgt trening, konkurranse og hverdag og i mindre utstrekning være skadd.
Så, forfotløping er bare tull? Det er lett for deg å si, som er eliteløper om sikkert løper 150 km per uke og har gjort det så lenge du kan huske.
To av effektene som jeg tror man vil erfare etter noen år med denne "nye trenden" er:
i) Mindre skader blant løpere som opprettholder samme treningsgrunnlag som tidligere eller
ii) samme skadefrekvens for personer som på grunn av bedre teknikk trener mer eller annerledes enn de gjorde tidligere.
Samtidig ser jeg dette: Det er først etter at de store løpeskoprodusentene har startet å lage forfotsko, bærrføttsko, less-drop-sko at media blir nysgjerrig på det. Og at det å gå på kurs og betale 1.500 kroner til Newton som også produserer en type forfotsko som de mener er de korrekte, det ville ikke jeg selv gjort.
Jeg er enig med deg. Jeg sliter med å engasjere meg siden Sylta tydeligvis er mest opptatt av seg selv. Det blir nesten litt dumt når han sier at han løper på hælene når han løper sakte, midtfot når han løper halvfort og på tærne når han løper fort. Hvorfor i alle dager har han flere løpesett?? Dersom han hadde løpt barbeint (som er slik vi er skapt) så tenker jeg at hælbeinet hadde fått avlastning:-) Syltas hælisett er et resultat av skoproduksjonene utvikling de siste 40 (?) åra ikke menneskes evolusjon:-)
SvarSlettI stedet for å kalle det for forfot- eller barfotløping kan det enda bedre kalles naturlig løping eller Pose (som jeg liker:-)
Vi har stor etterspørsel etter kurs og jeg kan sikkert holde kurs i teknikk hver uke i Löplabbet i sandvika fra midten av april. Det er trolig få av de som kommer dit som kan trene i arbeidstida og stiller i første ledd på NM.
geir
Ja, det hadde vært interessant å vite hva som hadde skjedd om alle hadde hatt "naturlig løpestil" hele livet. Selv om jeg har den dypeste respekt for hva Sylta har oppnådd og treningen som ligger bak resultatene hans, så er en avfeiing av at det kan passe for noen å legge om løpestilen en klassisk case med å fortelle at det som gjelder for seg selv også gjelder for alle andre.
SvarSlettProblemet med å kalle det naturlig løping er kanskje at de fleste mener de løper naturlig (med "hæl-sko"). Men jeg kan godt gjøre det :-)