lørdag 31. mars 2012

Forfotløping er bare tull?


Øystein Sylta sier i denne artikkelen i DN  at forfotsko er bare tull og at løpeteknikk er ekstremt vanskelig å endre. Han bruker som bevis for dette sin egen løpestil som er hælløping ved rolig fart og lengre frem på foten ved høyere fart. Han kommer samtidig med råd om hvordan folk bør endre teknikken sin:

- Kort ned steglengden og bruk armene mer aktivt.
Men avviser samtidig at det har stor betydning.

Foto: Kondis
Sylta mener at 5 % av hastigheten kan tilskrives teknikk, dvs mer enn et og et halv minutt på en tikilometer, hvis du i dag løper på 33 minutter. Bare dette kan være forskjellen mellom seier og hundredeplass i noen løp. Men det at teknikkendringen ikke nødvendigvis har mye å si på farten er jeg enig i. Jeg tror ikke du vil løpe en gitt distansen noe særlig fortere. Men hvis vi tar utgangspunkt i at det tar et halvår å endre teknikken, så tror jeg mange hadde investert i dette for å forbedre seg inntil 5 %. 

Syltas råd om å korte ned steglengden er jo også nettopp en del av teknikken med å løpe på en slik måte at man lander lengre frem på foten.

Artikkelen er unøyaktig på hva den mener med forfotløping. Et sted står det tærne og et annet sted tåballen. Selv om noen lander så langt frem som tærne, så vil nok en korrekt løpestil være å lande på baksiden av tåballene og deretter sette hele foten ned, også hæl. Men det er ikke noe fasit på det. 

Hovedpoenget med forfotløping er ikke først og fremst å løpe fortere i og for seg. 80 % av løpere er ute med skade eller med redusert trening pga skade i løpet av et år. Dette baserer seg på amerikanske undersøkelser, og jeg kjenner ikke nok til dette for å si om det stemmer. Men min egen erfaring tilsier at det kan stemme for meg og mange andre. Så hovedhensikten med å øve seg opp til å løpe mer korrekt er (blant mye annet): At man skal kunne gjennomføre valgt trening, konkurranse og hverdag og i mindre utstrekning være skadd.

Så, forfotløping er bare tull? Det er lett for deg å si, som er eliteløper om sikkert løper 150 km per uke og har gjort det så lenge du kan huske.

To av effektene som jeg tror man vil erfare etter noen år med denne "nye trenden" er:

i)                    Mindre skader blant løpere som opprettholder samme treningsgrunnlag som tidligere eller
ii)                   samme skadefrekvens for personer som på grunn av bedre teknikk trener mer eller annerledes enn de gjorde tidligere.

Samtidig ser jeg dette: Det er først etter at de store løpeskoprodusentene har startet å lage forfotsko, bærrføttsko, less-drop-sko at media blir nysgjerrig på det. Og at det å gå på kurs og betale 1.500 kroner til Newton som også produserer en type forfotsko som de mener er de korrekte, det ville ikke jeg selv gjort. 

lørdag 24. mars 2012

Hva bestemmer hvor du lander på foten under løping?

Hastighet
Løper man raskere, lander man lenger foran på foten. Spurter man, så er man stort sett oppe på tærne. En undersøkelsen som viste at personer lengre frem i feltet under et halvmaratonløp, stort sett landet lengre frem på foten enn de lengre bak. Dette kan ikke tas som bevis for at man løper fortere på fremfot, men heller omvendt at de som løper fortere, i snitt lander lengre frem på foten.

Frekvens
Denne er gøyal! Jeg målte aldri frekvensen eller "kadensen" på føttene mine før. Men det stemmer nok at jeg hadde færre steg per minutt med hælløping enn nå. Hvis du er som meg, så klarer du ikke å tenke på noe særlig mer enn en ting på en gang. Og skal man øve seg å lande på midtfot/fremfot, så tror jeg stegfrekvensen kan være stedet å begynne. Tar du mange/raske nok steg, må du korte ned steglengden og rekker ikke å strekke ut foten slik at du lander på hælen. 


Forsøk å komme opp mot 180 steg per minutt, 90 per fot. Hvis du bruker klokke, kan du telle f.eks. hver gang du setter ned høyrebenet, kommer du til 30 ganger på 20 sekunder, så er det akkurat 180 steg i minuttet. Hvis du har en smarttelefon, kan du laste ned en metronom-app, som du kan sette til 180 i minuttet.

Mange ganger føler jeg at jeg må stresse for å nå dette antallet. Og andre ganger, er jeg nærmere 190 uten at det føles rart. Så test det ut!

Teknikk
Det er vanskelig å tenke på å lande lengre frem på foten. Fokuset havner lett andre steder. Og i stedet for å tenke på å sette foten lett ned, så tenk heller på å løfte benet lett. For meg hjelper det å tenke at kneet skal opp og frem. I stedet for å dra bena fram. Og benet skal ikke være strakt, verken i nedsettet, eller når du skyver i fra.


Kroppens plassering over føttene
Bøyer man seg langt nok frem, er det nok lettere å lande på fremfot. Denne fremoverbøyde løpestilen bruker jeg aktivt selv, særlig langt ut i en maraton :-). Men den er ikke god. Chi-, og Pose-running (om jeg ikke tar feil) sier at man skal stå oppreist, men med en liten vinkel på kroppen som starter ved ankelen, ikke hoftene. Dess raskere man løper, jo brattere vinkel. Hva har dette med fremfotløping å gjøre ...? Tja, hensikten er å sette foten ned under kroppens tyngdepunkt. Starten på nedsettet, vil være noen cm foran dette, men når hovedtyngden settes ned, skal kroppen være over foten. 

torsdag 22. mars 2012

Hammern 2012 - løypekart

Første utkast til løypa for Hammern 2012 (8. til 9. juni, 2012) fra Sjusjøen til Hamar. For tidligere Hammerwalkers så er treffer årets løype, fjorårets, øverst i Brummundalen litt før trelastverket hvor vi hadde en lang pause. Den er ca fem K kortere enn fjorårets som den er tegnet inn nå. Link til Endomondo-eventen http://www.endomondo.com/event/4198564

Følg Hammern 2012 på egen blogg: http://hammern2012.blogspot.com/

lørdag 17. mars 2012

Forfot. Midtfot. Q1


Her er erfaringer jeg har gjort meg etter snart et kvartal, med forsøk på å lande lengre frem på foten enn før. Tre måneder er altfor lite til å si noe bastant om temaet.
  • Forfot-, eller midtfotløping er best?
Dette bildet  med Scott Jurek og sjefs-Tarahumaraløperen,
har jeg sett benyttet som bevis på at Tarahumara-folket
løper på forfot og gode ultraløpere som Scott Jurek løper
på hæl i løpeskoene sine. Men det tror jeg ikke er sant. Scott
har bare en aning hæl-treff når han løper, så dette bildet
lyver når det gjelder hans løpestil. 
Jeg tror alle kan få noe igjen for i hvert fall forsøke å lande lengre frem på foten om de er hælløpere. Om ikke annet for å eliminere ut denne måten å løpe på. Det tar laaaaang tid å konvertere, så man kan ikke si om det passer for en etter få løpeturer. "Dem" sier at det er sunt for hjernen å lære sjonglering. Jeg påstår da at det er sunt for hjernen og terpe litt teknikk også når det gjelder løping.

Jeg tror ikke det er sunt å lande for langt frem på foten for de fleste. Bakre del av tåball, hvor hovedtyngden av kroppen settes ned ganske rett under kroppens tyngdepunkt, antar jeg er best.

Mye av det slitsomme med å endre stil er den nye belastningen på akillessener og bak-leggen. Å trene opp disse, være forsiktig, gradvis og lytte mer til signalene enn man er vant til er imperativt. 
  • Gjelder den samme regelen for alle, eller kan det være at for meg så vil det være gunstig å lande lengre bak enn for andre?
Det jeg kan si, etter å ha studert mange videosnutter av løpere, er at det virker som de beste løperne lander ganske langt frem på foten, mange lengre frem enn det jeg setter opp som ideelt i punktet over, også når de ikke løper i konkurransefart. MEN, det er en liten forskjell til ultramaratonløpere (også "elite"), som lander oftere på hælen enn maratonløpere og nedover i distanse. Kanskje også en liten tendens til at det er slik særlig langt ute i ultramaratonløp. Men dette er kun via ganske få observasjoner.

onsdag 14. mars 2012

En mil bærrføtt




I dag har jeg nådd en liten milepæl i overgangen til å lande på midtfot når jeg løper; Jeg har løpt en mil uten sko. Altså ikke 10 000 meter barbeint på en gang, det har faktisk tatt to og en halv måned fordelt på kanskje tjue små turer på tredemølle eller innendørs. Dette har kommet i tillegg til "skodd" løping.

Å løpe bærrføtt er en fin måte å lære kroppen og hjernen til å lande lengre frem på foten. Løper du uten sko, så lander du ikke på hælen (ganske sikkert).