Water, water, what is it good for?

Den vanlige oppfatningen blant folk flest er at tørsten ikke er noen god indikator på om man trenger mer veske i kroppen. Denne "veldokumenterte" artikkelen fra http://www.coreperformance.com viser denne oppfatningen: http://safe.mn/bfu.

Den utfordrende hypotesen fra bl.a. Tim Noakes (forfatter at bl.a. The Lore Of Running og nå Waterlogged) er at tørsten er den eneste indikatoren og at det tildels kan være farlig å innta mer veske enn den tilsier.

-Drink to thirst. Only.

Begge leire har mange gode poenger og mye forskning å vise til. Og begge er enige om at det er sunt å drikke vann og være tildels godt hydrert. Faren ved å drikke for mye resulterer også sjelden i vannforgiftning eller død.

Drikker man for mye kan man vanne ut elektrolytter/salter (hyponatermia) til et for lite balansert nivå. Men utover det så virker det som om 2 - 2,5 liter (og opp til 4 liter sier noen) er sunt. Nyrene kan ta unna opptil 15 L per dag. Vi prater her om veske totalsett, hvorav vann i seg selv bare er en del. Så det å få i seg tilstrekkelig mengde veske er enkelt.

Noakes' tilnærming synes også er bra siden den stiller spørsmål hvorvidt drikke-/sportsdrikkeprodusentene har laget en falsk oppfatning om å drikke før du blir tørst. 

Så:

• Er tørsten en god nok pekepinn?
• Er det like greit å drikke mindre og allikevel oppnå alle fordeler?

Core Performance-siten skriver at man bør drikke mer enn tørsten tilsier fordi 92% av blodet består av vann. Men er det slik at hvis man drikker mindre enn 2L vann/dag så går denne prosenten nedover?

Johanne Sundby som er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo sier at:

- Det er ikke slik at kroppen blir bedre renset om man drikker mye vann. Nyrene skiller ut avfallsstoffene uansett. Kroppen har allerede et godt system for å regulere vannbalansen, nemlig tørsten. Når du føler deg tørst, er det kroppen sin måte å si ifra om at den trenger mer vann. Mange overdriver drikkingen og kan dermed i verste fall ødelegge tørstefølelsen. Stol heller på signalene fra kroppen og drikk vann når tørsten melder seg.

Dette sier noe annet enn den generelle oppfatningen. Men det virker som om det baserer seg på én studie ved U-PENN fra 2008 (som jeg ikke har lest), samt kanskje kanskje en fra 2002.  Den advarselen om at man kan ødelegge tørstfølelsen, tror jeg ikke er basert på forskning i hvert fall.

Uten å ha lest den nye boka til Tim Noakes, så ser jeg at han benytter argumenter som:

- Vi har utvikla oss fra andre skapninger som ikke trenger å bli fortalt når de skal drikke. Så hvorfor skal mennesket skille seg fra alle andre skapninger på jord at vi må bli fortalt når og hvordan vi skal drikke (sitat hentet fra Kondis nr.6/2012)

Jeg henger med i argumentasjonen helt frem til denne type påstander. Denne type ting kan jo ikke være basert på forskning. Vi kan vel ikke vite at de andre skapningene ikke drikker før de blir tørste? Eller for den saks skyld at de kan melde til andre i samme art at de bør drikke godt?

Noakes har mange andre veldokumenterte utsagn, så den ovenfornevnte er kun én ting han sier.

Egen erfaring er nok også filtrert rundt den gamle tesen om at man skal drikke mer vann enn det tørsten tilsier. Jeg mener f.eks. at jeg får vondt i hodet av å ikke ha drukket tilstrekkelig, selv om jeg kanskje ikke har følt tørst. Og siden dette kan skje om natten, altså at jeg er "tørst" og trenger mer vann mens jeg sover. Det vil si at det altså kan lønne seg å "drikke seg opp" noe for natten.

Samtidig har jeg også opplevd vært tørst for senere at tørstfølelsen "går over" uten at jeg har inntatt verken drikke eller mat. Et av rådene jeg leste i en overlevelsesbok på 90-tallet var å suge på en glatt sten for å bli kvitt tørstfølelsen. Dette må jo bety at jeg trenger mer væske, men at jeg ikke er tørst.

Men i et naturlig utvalg-perspektiv så virker det svært merkelig at kroppen har utviklet seg til å melde i fra "for sent", at det skal være noen nytte av å vente med å si i fra.

Eksempel på udokumenterte påstander som alle tror på:

Drikk mye: (fra  http://bramat.no/eksperter/sponsorartikler/724-slik-holder-du-familien-forkjolelsesfri)
Hvis du får i deg for lite veske kan du bli mer mottagelig for forkjølelser. Dette er like viktig høst som vinter. Anbefalingen er minst to liter per dag.

Jeg tror det er smart å drikke mer f.eks. for personer som har en sykdom som krever mer vann for å heles (litt uklart dette), f.eks. feber, oppkast, diaré, alkoholinntak(?). Eller når man faktisk svetter mer enn vanlig ved anstrengelser eller under varme forhold. Og kanskje om natten. Eller når man vet at man ikke får tilgang til så mye veske man trenger den kommende perioden. Om å innta med veske under konkurranser, er Noakes helt klar på at vi ikke trenger å drikke mer enn tørsten tilsier, ei heller innta saltblandinger.

Hendelser som denne her er i alle tilfeller uhyre sjeldene (første jeg har hørt om): Hjerneskade etter ørken-maraton fra PerthNow.com.au: http://www.perthnow.com.au/news/western-australia/run-competitor-brain-damaged/story-e6frg13u-1226453235952

Interessant artikkel fra IRunFar, som faktisk har lest boka til Tim Noakes: http://www.irunfar.com/2012/07/waterlogged-a-dogma-shattering-book.html

Så, alt med måte (også oppfordringen om å ta alt med måte), også det å ikke drikke/drikke før man blir tørst.

En løpetur på Alcudia, Mallorca

Running to the the top of Alcudia, Mallorca - Talaia d'Alcudia

Where to run in Alcudia, Mallorca, Spain - to get there, run/walk on the outside of the golf course from the south, or through Es Mal Pas from the north (passing Les Tres Cruz on your way up) -this direction you may also bike most of the way. A shorter way to the top is to start at Cami de s'Alou at the south of the old part of Alcudia.

About pain; From Here to Eternity by James Jones

He knew pain. Pain was like ringfighting; if you kept going back in there long enough you finally got an instinct for it; you never knew just when it came, or where it came from, but suddenly you discover you had it and ha it a long time whitout knowing it. That was the way it was with pain.

I starten hater man smerte. Man ser på det som noe usunt og noe man ikke vil oppleve, og hvis man gjør det, så minst mulig. Så man stiller seg spørsmålet; Er det noen måte å unngå smerten? Man finner ut; Nei.

Så blir man i bedre form og man føler til tider at man behersker løping, men man presser seg stadig og har like vondt, så lurer man; Kan jeg nå bli kvitt smerten? Man finner ut; Nei.

Som atelet kan man føle at man har alt for sine føtter, og man føler man må da kunne greie å passere smerten, og løpe fra den ene ups til den andre. Det må man vel kunne? Man finner ut; Nei.

Så blir man ydmyk av hva man får igjen av løpingen. Man takker sin skaper, sine sko og stien man får lov å løpe på. Smerten er med. Man må føle den, men man kan ønske den velkommen som en venn. Og man kan si; Ha det, ser deg senere!

Dalai Lama om ultraløping

Typisk billig overskrift det her ... at Dalai Lama skal lissom ha noe å si om egotripp-ultraløping. Men i boka The art of happiness av Howard Cutler som har gjort mange intervjuer med Dalai Lama, er det ett kapittel som omhandler suffering (videre oversatt lidelse) og hvordan utholde og finne mening med plager og smerte.

Så jeg advarer; dette er ikke retteferdig ovenfor HH Dalai Lama, som jo prater om verdensfred og end to all suffering, overleve kriger og opprette samarbeid mellom nasjoner. Dette blir en nærmest karikaturmessig sammenstilling referert til smerte under løping. Det betyr ikke at det ikke på noen nivåer er mulig å la ubehag under fysiske anstrengelser assosieres med eller i overført betydning belyse livets plager.

"Man is ready and willing to shoulder all suffering as soon as and as long as he can see meaning to it" (Viktor Frankl, jødisk psykiater og overlevdede fra konsentrasjonsleir i 2VK)

Når man er i ferd med å oppleve en akutt krise og tragedie så virker det umulig å reflektere rundt meningen med det som skjer. Det er lite annet man kan gjøre enn å holde ut. Man stiller seg spørsmål av typen "hvorfor meg?".

Hvis jeg bytter ut spørsmålet med "Hvorfor gjør jeg dette?" så ligner det på hva som skjer jeg møter veggen under et løp. Og jeg har som regel ikke noe andre svar enn de jeg har kommet opp med på forhånd: det kan være å nå et bestemt mål, man opplever en mestring, man blir sterkere og mer utholdende til neste gang. Og det hjelper lite til å holde farten oppe. Jeg bare holder ut i stedet.

A tree with strong roots can withstand the most violent storm, but the tree can't grow roots just as the strom appears on the horizon. Fra boka The art of happiness

I buddhistisk tradisjon er årsaken til lidelse våre egne dårlige handlinger i fortiden. Hvor hensikten er å meditere og etter hvert komme eliminere lidelsen. Dermed kan smerte og lidelse ha en mening som noe som kan gjøre oss sterkere, men også noe som kan myke oss opp og gjøre oss mer ydmyke, følsomme, forsiktige (eng. gentle) og mindre arrogante. 

Og er det ikke nettopp vår egen Dr. Georg Sheehan som sier:

"The runner need not break four minutes in the mile or four hours in the marathon. It is only neccessary that he runs and runs and sometimes suffers. Then one day he will wake up and discover that somewhere along the the way he has begun to see the order and law and love and truth that makes men free."

Cutler distingverer mellom fysisk smerte som en fysiologisk prosess på den ene siden og lidelse som en følelsemessig og mental respons på smerten. Vi tolker ofte det som om smerte = lidelse. Fysisk smerte er ofte noe som oppleves som uten mening. Samtidig er vår holdning til smerte forskjellig ut fra omstendigheter. Redsel, hat, skyldfølelse, ensomhet og hjelpeløshet er mentale tilstander som kan intensivere smerteopplevelsen (eller redusere den). 

Men smerte er kroppens elegante og sofistikerte språk for å fortelle oss om noe som er uhyre viktig for våre helse. Og det forteller oss veldig klart at vi må passe på oss selv og unngå eller redusere fare eller skade. Så når vi ser på smerte på denne måte, så kan vi endre holdning til smerten (det fysiske) og dermed redusere lidelsen (det mentale). 

"In ultrarunning, the pain is inevitable, but the suffering is optional." - Al Bogenhuber

Tenk på eller mediter over hva det ville bety å ikke ha "smertens gave". Kunne vi i det hele tatt greie å komme igjennom oppvekst uten å tygge oss gjennom kjakan, klore ute våre egne øyne, uten å vite at vi skal fjerne hånden fra varme stekeplater osv.

Videre viser Cutler til intervjuer av mennesker med reduserte smertereseptorer hvor pasienter de sier at -jeg ser at armer og ben er en del av meg, men jeg føler ikke at de er det.

Smerte er altså ikke bare noe som verner eller advarer oss, men også noe som gjør oss hele.

referanser:
Boka The art of happiness av Howard D Cutler
http://no.wikipedia.org/wiki/Santiago_de_Compostela
Boka Running and being av George Sheehan

Det gjelder ... meg.

Du vet at når du peker på noen med en finger, så peker tre fingre tilbake på deg selv. Og det er slik peking (handlingen, ikke byen) jeg skal gjøre nå.

Jeg følger en mengde trenings- og løpsblogger. For å nevne noen få: http://lopeguri.blogspot.no,   http://barefootrunninguniversity.com/,   http://bjrnfraland.blogspot.no/,  http://futtnfart.blogspot.no/,  http://jannicke-athletics.blogspot.no/,   http://maritostreningsblogg.blogspot.no/, http://www.runnergooner.com/,  http://ultra-ragnar.blogspot.no/,  http://www.ultrafrykholm.com/, http://www.ultratrening.com/,  http://iknowiwaswrong.blogspot.no/,  http://krampegammeln.blogspot.no/

Å lese blogger er nesten som å sette på musikk: jeg får samme motivasjonen til å løpe som om jeg lyttet til rock, metal eller techno. Jeg følger dere gjennom treninger, forberedelser, konkurranser, kjenner litt på gleden av å oppnå mål, føler litt av skuffelsen av å ikke gjøre det. Dere elsker løping som jeg.

Men jeg tror ikke det går mange måneder mellom hver gang dere er skadet. Dere går laaaaangt utover "10%-regelen" som dere har hørt så mange ganger. Dere surfer på bølger som skyller gjennom hjernene deres etter å klart maraton på ..:..:.. eller løpt "runden" på .. minutter.

Så blir dere skadet.

 -og heri ligger den ekstra gode motivasjonen; den som får meg til å ta en ekstra hviledag.

For når jeg blar noen blogginnlegg tilbake, så leser jeg om den samme støle leggen, den stive ankelen, prikkingen i kneet som dere selvfølgelig tar som naturlig treningssmerter og løper dere igjennom. Dere er supermenn, dere er duper-kvinner. Men bare til uka etterpå. Da må dere krype frem og tilstå; -Jeg har syndet, jeg hvilte ikke nok, jeg skulle ikke ha gjort det, jeg skal forbedre meg. Frels meg bare fra det kneondet, la den sure medisinen virke, så skal jeg være forsiktig neste gang.

Så takk til dere alle. At det ikke er bare jeg som faller fra til tider. Og at dere minner meg på at jeg må ta det mer ro. Og til oss alle som blir skadet en gang i blant: kroppen blir bra igjen punktum

Utstyr: Gore Mens Mythos II GT Jacket - Black

Gore har vært den løpetøyprodusenten som jeg har hatt mest respekt for av alle, foran Craft. Jeg kjøpte denne soft shell-jakken fra Gore i vinter og mente jeg skulle få den beste løpejakkeopplevelsen noen sinne. 

Fordeler: 

• En passe varm jakke for høst, vår og vinter
• Bra snitt, en pen jakke
• Virker til nå slitesterk
• Hempene man man velge å putte tomlene inn i for å varme/tette nederste del av hånden
• Kan gjerne brukes til andre aktiviteter som hiking, gåing og sykling. Lange ermer (for meg) funker bra til sykling.

Ulemper:

• Noe tung
• Lomme på overarm er fornuftig, men denne er kanskje for stor. Hvis jeg har f.eks. en smarttelefon her, så dingler den. -Heller en semi-innvendig brystlomme, spør du meg.
• Glidelåsen på overarmlommen er vanskelig å operere med en hånd.
• Denne glidelåsen hang seg også helt opp, slik at jeg måtte ødelegge taggene for å få innholdet ut av lommen. Jeg fikk byttet jakken etter problemet med glidelåsen, med en ett år nyere utgave.
• Det plagget jeg eier hvor jeg må være mest nøye med rask vask etter trening om ikke lukta skal feste seg.
• Dyr, fullpris kr 2.200, min pris med sesongrabatt på Oslo Sportslager tidlig i 2012, kr 1660,-.
• For mye lufting i ventilen bak på ryggen. I vinter kjente jeg det trakk kaldt på ryggen og valgte å tråkle den lett sammen med sytråd.
•  Min "oppdaterte" utgave har noen ikke så pene refleksstiper. Dette er jo fornuftig og funker bra, men altså ikke så pent :-)

Konklusjon:

• Hvis jeg skal se bort fra forventningene jeg hadde til jakken, så er det nok den beste jeg har eid. Hvis glidelåsproblemene er borte, ser jeg frem til mange år med denne.

Hammern 2012 - check

Seks av seks startende, kom til mål etter ca 60 K fra Sjusjøen til Hamar. Dette er noe annet enn like lange løp. Du får nattens trøtthet og den laaange tiden som andre momenter.

Les mer på hammern2012.blogspot.com

Øystein Sylta og Kjersti Karoline Danielsen bryllupsløp 26. mai 2012 - på Årvolltoppen

Målgang på Årvolltoppen - bilder av det kommende ekteparet og noen av løperne

Nydelig dag for å inngå ektapakt. Nydelig dag for løping.

Løpere mot mål

Utstyr; løpesekk, Inov-8 Race Elite 15

Oppdatering: Sjekk nyere sekk her:
http://alletingultra.blogspot.no/2014/05/test-av-lpesekk-inov-8-race-elite-8l.html

Inov-8 Race Elite 15 (2011)
285 gram!

Fordeler:

• Lett, lett, lett - 285 gram
• Slitesterk (tror jeg)
• God å ha på ryggen. Ligger kliss inntil tavla.
• Stor nok for det meste. Bl.a. staver.
• Stramme/forminske-mekanisme som gjør at selv om det er lite i den, dingler den ikke
• Egne hemper for å feste add-ons til, som f.eks. flaskeholder (må kjøpes i tillegg)
• Passe store hoftebåndslommer
• Opplegg for vannpose
• Rimelig, jeg kjøpte min fra wiggle.co.uk for tilsammen ca kr 400,- inkl frakt og norsk moms - eller litt dyrere fra ultralightoutdoors

Ulemper:

• Flasken som henger på den ene båndet dingler når den er helt full
• Flasken er litt vanskelig å sette tilbake i holderen, øvelse gjør mester
• Må ta av sekken for å ha tilgang til utstyret.

Konklusjon:

• Kan ikke tenke meg at de finnes noen bedre løpesekk. Ulempene kommer stort sett av at man har prioritert lav vekt i stedet for effektive detaljer.
• Jeg fikk kommentar av en medløper at sekken så ut som den lå veldig godt på ryggen. 

Under så ser du film av sekken som er med på løpetur på Alcudia :-)