My rating: 3 of 5 stars
Scott Jurek kommer ned fra fjelltindene han løper på
Dette er selvfølgelig midt i blinken for en ultraløper. Det å lese om en av verdens beste innen idretten er gøy, og boka er skrevet slik at jeg har lyst å lese videre for å se hva som skjer. Og Scott Jurek har for meg vært helt der oppe blandt ikonene, like under Jesus.
Så da ... tar denne boka ham ned fra de tindene og viser at han er en ganske vanlig fyr som liker å løpe, med de feil og mangler som jeg også har.
Jeg får inntrykk av en person som er selvforherligende, lite reflekterende og konfliktsky.
Vi vet jo han er en kjernekar, men her fremstår han i et merkelig lys. Når han som har vært en av stemmene mot den oppmerksomheten som f.eks. Dean Karnazes har fått. Argumentasjonen har vært at noen som ikke er en av de aller beste ikke har gjort nok for å fremheve andre som er bedre enn seg selv, nok. Jeg synes Jurek går i samme fotsporene, når alle kapitlene handler om han selv og andre store ultraløpernavn, nesten utelukkende blir nevnt i de de blir slått av Jurek selv. De gangene som han nevner andre i poritive ordlag (Antony Krupica bl.a. -en annen "sub gud") er etter at han har fått store personlige problemer selv.
Problemer med bokas oppbygging
Selve dramaturgien virker også lite gjennomtenkt. Alle kapitler er stort sett bygget på samme lest; et løp, i blandet tilbakeblikk og litt om løpeteknikk og en oppskrift. De to siste elementene er helt greit. Men de to første blir for ensformige å lese en hel bok om. Og mot slutten, så er det plutselig promblemer med både dame og sin trofaste sidekick, Dusty. Uten at boka har bygget opp til dette på forhånd.
Badwater
Ta også det første kapitlet om starten av Badwater Ultramaraton i 2005. Med de problemene Scott opplever der, tror man dette er selve den røde tråden i boka. Men når man ca halvveis i boka kommer tilbake til dette løpet, så er Scott oppe fra isvann-badekaret sitt og løper videre.
Diett
At en av verdens beste løpere innen en av de tyngste utholdenhetsidrettene promoterer plantebasert kost, er veldig bra. Jeg spiser ikke kjøtt selv. Men i samme selvrettferdighets ånd, så er det kun hans eget kosthold som gjelder hvis man skal bli best. At det sikkert finnes 100+ andre ultraløpere som benytter samme og andre typer vegetraisk kosthold, blir glemt. Det nenvnes dog at han forsøker raw food, men vel ikke hvorfor det ikke blir funnet godt nok.
Western States
Så kommer kapitlet hvor han beskriver hvordan han pacet NN til "seier" i Western States, men hvor deltakeren kollapser og blir diskvalifisert. Jeg har lenge lurt på denne historien og håpte å få en god forklaring her. Men det som kommer frem er et slags forsvarrsskrift som bare skal la Scott slippe å få advokater på nakken.
Så det er hardt og se at Jurek er omtrent som meg rent menneskelig, bare et hav foran løpemessig.
