Jeg føler et krav fra treningsdagboken min om å ha en stadig, gradvis økning i antall kilometere.
En fin økning, eksemplifisert med figuren under. Økning fra uke til uke, måned til måned, kvartal til kvartal.
 |
| Figur 1: Kilometer per mnd med høy risiko |
1. Å løpe så mye jeg har lyst uten å bli skadet
Funksjon Den uttalte hovedfunksjonen med treningsdagboken er:
1. Å kunne følge med på treningen slik at ikke mengden eller intensiteten øker så raskt at jeg risikerer skade
Ønske Min hjernes største ønske/oppfatning av mening med treningsdagboken:
1. Å se en jevn ØKNING høyden på blå søyler fra venstre mot høyre
2. Gange er ikke løping
Problemet
Dermed oppstår det kræsj mellom prinsippene. Hva min hjerne mener er VIKTIG og hva som faktisk er "viktig". Etter en innsats som medfører et hopp i søyle (f.eks en lengre konkurranse), så vil jeg jo ikke at det skal etterfølges med flere lave søyler. Dette resulterer i at jeg etter et løp, starter opp med løping og høy intensitet for tidlig etterpå. Hjernen blir midlertidig fornøyd, men kroppen blir brutt ned, overtrent og oftere skadd.Grafen "burde" derfor seg omtrent slik ut:
 |
| Figur 2: Kilometer per mnd som det burde se ut |
Smart løsning
Nå har jeg funnet en "god" løsning. Og når jeg sier "god", så trenger den ikke være logisk eller bra eller korrekt, jeg bare må finne en løsning som opprettholder sunnhet i utvikling, samtidig som at hjernen finner det plausibelt.Løsningen er løslig basert på Einar Cyvins innlegg om blant annet Tom Oslers bok "Serious runners handbook" (på hans fabelaktige gode blogg; http://100milestrening.blogspot.no/) hvor de sier at gange (mulig det står "rask gange") er framifrå restitusjonstrening.
Så nå har jeg et nytt prinsipp under "min hjernes høyeste ønske":
1. Å se en jevn ØKNING høyden på blå søyler fra venstre mot høyre
2. Gange er ikke løping
3. MEN gange benyttet som restitusjon ER løping (kan også kalles "utholdenhetstrening i intensitetsone null")
Dermed kan jeg "løpe" mer uten å bli skadet, jeg har ikke så rask økning i belastning at jeg risikerer å bli skadet OG hjernen "ser" ingen særlig fall i søylehøyde. Samtidig kan jeg oppnå visjonens andre hovedmål:
Ny forbedret visjon Det faktiske meningen/ønsket med treningen er:
1. Å løpe så mye jeg har lyst uten å bli skadet
2. Å løpe helt frem (dvs til jeg må kutte løpekarrieren for godt som 70 - 80 - 110-åring)
 |
| Figur 3: kilometer per mnd med smartness |
Litt det samme som denne kaffe-regelen:
- Drikk kaffe, men ikke mer enn 4-5 kopper hver dag
- Te er ikke kaffe
- Koffeinfri kaffe er ikke kaffe
- Koffeinfri kaffe er kaffe etter at dagens anbefalte mengde er overkredet, ref. pkt. 1
