Ultra, smultra - 2014 er harens år

The redefinition of Henrik

Jeg har bestemt meg for å redefinere Henrik i 2014. Siden 2005 så har jeg vært en middelmådig ultraløper, og jeg har elsket hvert sekund (av første halvdel av løpene) av det.

Men.

Jeg er glad i det som jeg betrakter som lange treningsturer på 90 min og mer. Men jeg er ikke så glad i å måtte bruke to-tre uker før en ultra på nedtrapping og to-tre-fire uker etter en ultra på opptrapping. Mange er mye sprekere enn meg og trenger ikke denne typen low milage-perioder, men kroppen min gjør nok det. Derfor vil færre eller ingen maraton/ultraløp bidra til at jeg kan løpe oftere lenger på trening og mer kontinuitivt.

Under en mental oppsummering trodde jeg at jeg hadde løpt ni 6-timersløp. Men fakta var tolv. Disse løpene går altså inn hverandre som en historisk mos i minnet, uten særlig skille. Jeg vil leve som om ting skjer ganske nytt hver periode. Nordmarka Ultra Challenge i 2012 gav meg dog kanskje den aller beste følelsen jeg har hatt som løper, som jeg ønsker meg tilbake (deltok også på den kortere utgaven i 2013 og elsker den type løp).

Samtidig tror jeg (håper jeg) at jeg har et ubenyttet potensiale til å få ut mer kvikkhet av kroppen, dersom jeg varierer treningen mer enn jeg gjør i dag og øker kvaliteten noe. 

Selv om jeg ikke kan kalle meg umotivert eller med løpesperre av noe slag, så tror jeg denne type variasjon både kan gi meg bedre motivasjon, la meg gjøre mer av de treningsturene jeg liker og bli en bedre løper.

Dette håper jeg gjørt at jeg er tilbake som hypermotivert ultraløper i 2015, med kvikke bein.

Det er godt for livet å variere også, sier'em.

Så jeg gleder meg til 2014; The Year Of The Hare
https://www.goodreads.com/book/show/656876.The_Year_of_the_Hare

Så herved lanserer jeg mål #1 for 2014: 18:45 på 5K ...