Buckle up, cowboy

Jeg ryker på ett ultraløp i år óg, gett.

Hadde langt på vei bestemt å bare løpe så fort jeg kunne i år. Men etter å ha returnert til trening i skauen, så skjønner jeg at det er vanskelig å holde seg borte fra Nordmarka Ultra Challenge 2014. Det i tillegg til at det er en 100K-løype, som er det lengste jeg tror jeg vil streve etter her i livet.

Distansen, tiden det tar, løypa, usikkerheten, mørket, selvsupporten, orienteringen, hatet og æren. Marka som jeg elsker, stedene jeg dagdrømmer om. Alle disse tingene er jeg glad i. Det at noen arrangerer konkurranser i dette beviser for det første at jeg ikke er alene med å tenke sånn, men også at noen ser i nåde til en markajunkie med -bare én liten dose til.

I tillegg er 100K en distanse som jeg har satt som mål ca tilbake i 2005 å gjennomføre. Jeg kalte mitt uskrevne prosjekt  The Big C K. C som for 100.

Lev, til venstre. Løp en gang 100K. Måtte bytte sko på
veien, fordi såla falt av.

Dessuten vet jeg om to personer fra mitt før-ultra-liv som har løpt en 100K. Det er Roger Gulbrandsen fra forsvaret (BSIT) og Lev Aldrich fra en jobb jeg hadde i Colorado i USA. For meg å høre de fortelle fra dette, var helt wow, hinsides (som jo "ultra" betyr) og nå gjør jeg selv et forsøk ... Heldig at jeg har fått en av de få plassene.

Sjekk: http://nordmarka-ultra-challenge.blogspot.no/