fredag 15. mars 2013

Bokomtale: Slik blir du best når du gjelder - Lars Kolsrud (2011)


Dette er den oppdaterte utgaven av tidligere landslagslege Lars Kolsruds forrige bok om samme tema; Om hvordan en toppidrettsutøver tenker.

Den er lettlest og morsom, med mange sitater og viktige læresetninger for idrettsfolk og også andre som setter seg høye mål.

Det er samtidig en bok i samme tradisjon som Willy Railos Best Når Det Gjelder. Og Kolsrud hyller også Railos systematiske fremstilling av teamet. Akkurat her er det denne boken ikke er så god. Den er ikke systematisk, og uten en rød tråd og oppbygning. Den er innom, nokså tilfeldig, viktige emner innenfor idrettstankegang og tenketeknikk, men den setter ikke opp noe forslag til overordnet strategi på området.

Jeg liker ideen bak Halvard Hanevolds 70/30-regel; Man kan påvirke og gjøre noe mer 70 % av faktorene, mens de resterende 30 % kan man bare la i fred. 

Jeg synes delene som handler om planlegging er spesielt bra. -Alle prater om hvor travelt de ha det i jula. Men jula kommer hvert år på samme tid. Det kan være mulighet å planlegge en bedre avvikling. Samme med mandag morgen. Og samme med hver morgen -En god dag på jobben starter med god plan fra dagen før. Og en ryddig pult. Og god søvn. Selv har jeg som mål å starte løp uthvilt og uskadd. Etter å ha lest denne boka kan jeg legge til; Og godt ernært.

At vi styres av følelser har vi hørt før, men bakgrunnen og hva vi kan gjøre med det, kan vi kanskje mer informasjon om. Her få vi noen ideer og tips.

For å nevne noe.

Hadde den vært mer metodisk oppbygget, ville jeg gitt den full score.

mandag 11. mars 2013

Hva gjør Ragnar i dag?

Ultra-Ragnar (se bloggen hans her) og jeg startet ultrakarrièren vår samtidig, rundt 2005. Under Norges "første" ultraløp i passe moderne tid, løp vi ca likt.

Eidsvoll 6-timers 2005:

Henrik 51.582 meter
Ragnar 51.345 meter

Og i mens jeg synes det å løpe 50 K, laaaangt over en maraton var veldig bra (det er bra!) og fortsatte med det. Så hadde Ragnar en annen innstilling. Min neste 6-timerspers satte jeg i Skøvde en iskald vårdag i 2007, et løp der jeg hadde gleden av å dele transport til Sverige med nettopp Ragnar og en legende innen norsk ultraløping; Ole Arne Schlytter.

Under er sjelden footage fra Eidsvoll 6-timers i 2006 med Ragnar og meg:


Skøvde 6-timers 2007:

Henrik 52.203 meter
Ragnar 65.412 meter

FFW til Eggemoen i 2010:

Henrik 52.382 meter
Ragnar 66.997 meter

Og mitt historisk beste løp, hvor jeg hadde trent bedre enn noen sinne og slet meg til egen rekord var på Helgelandsmoen i fjor

Ringerike Ultrafestival 6-timers 2012

Henrik 57.103 meter
Ragnar 72.439  meter

Et løp som bringer Ragnar opp til 40. plass gjennom tidene. Mens jeg ligger så langt ned som skalaen går. 

Jeg vil aldri bli en eliteatelet. Tiden har gått, talentet har manglet. Men jeg kan bli best på mitt nivå. Og mitt nivå er Ultra-Ragnar ... Jeg er 16 K bak! På statistikkvis så har har jeg oppnådd 77,8 % av min verdens beste.

Jeg spurte Ragnar etter Ringerike 2012, hva han trodde var årsaken til at vi som startet så likt, nå oppnådde så forskjellige resultater og dessuten hvorfor hans løpsstil så så mye bedre ut enn min. Han mente det var fordi ha rett og slett løp mer. Og ut fra Ragnars treningsdagbok (takk for gavmildhet rundt vising av denne!) så løper han stort sett tre ganger så langt, men mange gode kvalitetsøkter. Jeg løper seint, og altså kortere.

De siste årene har Ragnar gjort noen grep som jeg liker veldig godt, og det er å ikke blindt satse på resultater, men heller å bruke sin gode fysikk til å oppleve nye steder. Men dette til tross; hans attityd har tatt ham til ultrasportens tinder, mens min hippe-go-lucky-ide har gjort meg til en middelhavsfarer på resultatlistene.

Så i 2005 var sist gang jeg løp lengre enn Ragnar. Kanskje det skjer igjen ti-tolv år senere? :-) Så mitt spørsmål til meg selv, når jeg skal planlegge neste økt vil være:
-Hva ville Ragnar gjort?!


søndag 10. mars 2013

Nuts and why?


Minner om at nøtter og frø inneholder sunt fett, fiber, plantesteroler og mange vitaminer og mineraler.

Valnøtter gjør godt for hjertet da de er stappfulle med umettet fett og omega 3-fettsyrer, som man ellers finner mye av i fisk.Og høye verdier med B6, som er viktig for stoffskiftet, nervesystemet og røde blodlegemer.

Hasselnøtter er bra mot forkjølelse, da de inneholder masse E-vitamin - som styrker immunforsvaret. De har også en høy bestanddel av enumettet fett.


Mandler er nøtten som gir deg mest for den inneholder mye av alt, som protein, fiber, B-vitaminer, sink, magnesium, jern, fosfor, masse E-vitamin, samt sunt fett.

Pistasjenøtter. Pistasjenøtter er bra for nervene, og er en god kilde til kalium - som er viktig for nervesystemet og musklene. De bidrar også til å regulere hjerterytmen og væskebalanse.

Cashewnøtter gjør godt for hjernen! De er en god karbohydratkilde som gir sunn energi til hjernen og muskler. Den inneholder også mye magnesium.

Paranøtter. Disse nøttene er rene mineralbomber og er en meget god kilde til det kreftbekjempende stoffet selen. Dessuten inneholder de mye magnesium, fosfor og tiamin - et B-vitamin som blant annet har stor innflytelse på

Peanøtter. I motsetning til hva mange tror så er peanøtten en god slankenøtt. Peanøtter har lav glykemisk indeks og inneholder sunt fett og kan inngå i en variert slankekost. De inneholder også mye protein, niacin og folat, som blant annet er viktig for å sikre

Kokosnøtter. Her bør du ikke gå helt klin kokos! For selv om den har relativt få kalorier og mye fiber, så inneholder den få andre sunne stoffer. Og for mye av det usunne mettede fettet i kokosnøtten kan gi hjerte- og karsykdom.

Pekantnøtter. Pekantnøtter inneholder relativt mye kalorier men er en god kilde til sink, som er viktig for stoffskiftet, samt styrker DNA og immunforsvaret.

Pinjekjerner. Har du problemer med magen kan pinjekjerner være en god hjelper. Dessuten får de ned kolesterolet og beskytter mot mage- og tarmkreft. De har et høyt innhold av jern og er rike på mineraler og mettende proteiner.

Linfrø inneholder mye fiber og omega-3-fettsyrer (ALA), som er bra for kroppen. For å best få utnyttet næringsstoffene er det anbefalt at man kverner frøene før de spises, gjerne i en kaffekvern eller lignende. 1-2 ss knuste linfrø per dag gir en sunn dose Omega-3

Chiafrø er ett supert frø som også inneholder omega-3, men også protein (20%, alle de essensielle aminosyrene), kalsium, jern og fiber. Chia kan du for eksempel ha på havregrøten, i bakevarer eller drysset i smoothien. Du kan også spire frøene i vinduskarmen og bruke skuddene i salater og lignende