Skildpaddene er døde, leve skildpaddene!

I genrasjon X+1 hjelper det ikke bare med ironi, vi skal ha selvironi. Og egentlig er ikke selvironi noe man selv har. Det er noe man selv eller andre mangler.

Det er delvis derfor jeg kom opp med navnet Skildpaddene som navn for en gjeng som fant på å gå fra Lillehammer til Hamar. Dette startet i generasjon X-1, i 1991, så egentlig før den ekstreme selvironiens tid. I tillegg til den egenskapen at skilpadder beveger seg sakte, så lever de også svært lenge sammenlignet med størrelse og andre dyr. Så dette var et beskrivende navn. (Årsaken til at det heter Skildpaddene med en d, er at ved første innlegging på web ((før bloggtid)) på Yahoos geocities, så var skilpaddene allerede opptatt).

Dette navnet skal bestå.

Men inntil videre, vil jeg ikke lenger løpe for "klubben" med samme navn. Navnet er å betrakte som en slags unnskyldning, både for å ikke gjøre sitt beste og også som et slagt alibi mot at man ikke skal være altfor opptatt av trening. Men det er jeg (altfor opptatt av løping, altså). Og har jeg startnummer på brøstet, så gir jeg alltid det jeg kan.

Av samme grunn mener jeg at man ikke bør kalle løpegruppen sin Team Feiten, eller snakke om å "få fart på hengerompa", når man skal ut å løpe eller trene på andre måter. Det er helt ok å være opptatt av trening, selv om man ønsker å gå ned i vekt. Ikke noe bedre alternativ faktisk. Man trenger ingen selvironisk nedrakking av seg selv.

Well, it's just my opinion og jeg håper alle treningsgrupper består uavhengig av det.

Skildpaddene starter forresten sin 14. utgave av marsjen mellom Lillehammer og Hamar den 6. juni, 2014.

http://hammern2014.blogspot.no/

Hvorfor afrikanere løper fortere enn nordmenn (del 2)

Oppdatering av bloginnlegg om afrikanere > nordmenn

Power, sex, suicide -Mitochondria
and the meaning of life av Nick Lane

Ideen til forrige innlegg om temaet fikk jeg når jeg leste "Power, sex, suicide -Mitochondria and the meaning of life" av Nick Lane, som beskriver en mekanisme i cellene hvor energien frakoples produksjonen av ATP til bevegelseenergi og heller produserer varme. Etter å ha spurt forfatteren selv *stolt*, om dette kan være hovedårsaken til at afrikanere løper fortere enn europeere, så svarer han at det nok ikke er slik. Han henviser til en undersøkelse som sammenligner dansker og inuitter, hvor it seems to show that the idea of more uncoupled mitochondria in cold climates is not true.

Så selv om det kan være en årsak, så er det neppe hovedårsaken som jeg så kjekt fremstilte.

Så ... tilbake til labben!

Opprinnelig blogginnlegg:
http://alletingultra.blogspot.no/2014/05/hvorfor-afrikanere-lper-fortere-enn.html

Test av løpesekk; Inov-8 Race Elite 8L (2013 version)

Kjøkkenvekta mi lyver ikke. Det er 248 gram (inklusive strikk) som er vekta på denne sekken. Det står 248 gram i reklamen, så dette er en fjær i hatten til et ærlig selskap. Hacker jeg den litt med å kutte noen av de lange stroppene, blir det kanskje -5 gram til.

Jeg har brukt forrige utgave av denne i flere år (sjekk her http://alletingultra.blogspot.no/2012/05/nytt-utstyr-lpesekk-inov-8-race-elite.html) Den var 37 gram tyngre.

En del av detaljene virker enda bedre, bl.a. strammemekanismene (slik at den ikke dingler selvom den ikke er full). Det er også egne større lommer, f.eks. til drikke på siden. Disse kan nås mens du har den på ryggen, men jeg må teste de ut mer for å kunne si om det er bedre.

Sjekk atter dette innlegget for oppdateringer.

Hvorfor afrikanere løper fortere enn nordmenn

Her er årsaker som forskjellig forskning har landet på:

• Oppvekstvilkår - som tvinger afrikanere til å løpe mye
• Kosthold - høykarbo og melk (!)
• Treningsfilosofi - mye og i passe fart
• Geografi - naturlig høydetrening hele livet
• Evne til å presse seg - motivasjon for trening og konkurranser
• Antallet personer som faktisk driver med løping og dermed henter ut toppen

De som fulgte Jann Posts nyhetsbrev fra Kenya på nrk.no fikk en utrolig interessant reise rundt der verdens beste langdistanseløpere utvikles. Han gjennomgår også årsakene over. Han oppsummerer i http://www.nrk.no/sport/post-kort-om-kenyas-lopesuksess-1.11681128 at mange (av disse) faktorer spiller inn, samtidig som genetikken er viktig. At afrikanernes lange, smidige lemmer passer til langdistanseløping. 

For å kutte til biljakten, her er svaret:

Mitokondriene i musklene er det som gir kroppen kraft. Etter at næringsstoffene vi inntar er delt i sine minste bestanddeler, skyfles de ut i musklene og mitokondriene -så er det elektronene som bidrar til energien via kjemiske prosesser og det utvikles to typer energi:

Respiratory chain som viser hvilke kjemiske prosesser som skjer i en mitokondrie som avgir energi

• ATP - som gir bevegelseenergi til musklene 
• Varme

Samme elektron kan ikke bidra til både ATP og varmeenergi. Det er enten eller. 

Derfor betyr naturlig utvalg at genene i personer som stammer fra varmere strøk, gir personer som jevnt over vil respondere bedre på kondisjonstrening og også utvikle mer kraft til fremdrift enn varme sammenlignet med bl.a. oss nordboere. De har gener som produserer mer ATP (bevegelseenergi) enn varme enn meg selv.