De siste årene, kanskje aller mest på grunn av Team Ingebretsens suksess, har terskeltrening blitt ansett som den røde løperen til raskere langdistanseløping. Om du leser andre innlegg på denne bloggen, så vil du også se at jeg varmt anbefaler denne formen for trening. Den gir ikke for høy belastning, og er en aktivitet man kan gjøre relativt ofte og den gir gode resultater.
Når jeg leser igjennom eller hører podcaster om temaet som handler om dette per se., så virker det som om det er det viktigste elementet for å løpe fortere. Det handler i mindre grad om å ha en høy Vo2max eller å trene slik at denne blir høyere, men det handler om å ha høyest mulig utnyttelse av det oksygenet man tar opp, hvor mange prosent av Vo2max man kan ligge på uten å bli stiv.
Alt dette er rett. Tror jeg.
Samtidig sniker det seg inn en tanke om at dette gjelder mer for de som allerede har tatt ut mye av potensialet sitt på Vo2max, de som har trent fire-fem-seks år tilnærmet som eliteutøvere. Sindre Buraas sier (unnskyld ev feilsitering) at en submaksimal utøver (f.eks. meg) ikke får samme effekt av mye terskeltrening, men må oftere opp mot Vo2max for å få mer effektivt treningsutbytte. Mulig jeg forstår ham feil. Men jeg synes å høre samme tendens hos Sondre Nordstad Moen og andre når de prater om løpetrening i sin helhet og ikke terskeltrening for seg.
Det impliserer at mer at treningsarbeidet bør foregå over terskel enn antatt tidligere. Så hvordan skal jeg gjøre dette uten å belaste noe særlig mer og ikke bli skadd. Mine kortintervalløkter er egentlig ikke Vo2max-økter per i dag, fordi de har korte drag og pausene er for lange. Men det kan bety at små justeringer av disse kan betale seg. At dragene blir noe lengre og pausene kortere. Tom Oslers "Sharpenings" kan være aktuelle, og også progressive tempoløp, som forklart i kommende innlegg her på luftsult-bloggen.
Sjekk denne videoen med Sage Canaday hvor han forteller om hvorfor Vo2max-tallet ikke er viktig: https://youtu.be/HQ8yVDT5FsI
Og landsfader Marius Bakkens approach til
The Norwegian model of lactate threshold training and lactate controlled approach to training.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar