søndag 15. januar 2012

Barbentikonet løper igjen

Zola Budd, som noen husker fra OL i 1984, hvor hun løp uten sko, og hadde en incident med Mary Decker, skal løpe Comrades Marathon. Tipper at det er med sko, denne gangen.

Vi prater om ei dame som to ganger løp under verdensrekorden på 5.000 m, uten at rekordene ble godkjent. Grunnen var at det internasjonale friidrettsforbundet ikke anerkjente rekorder satt under apartheid.
Faksimile Aftenposten 14. jan, 2012

mandag 9. januar 2012

Forfotløping, kapittel 2. -Nå også bærrføtt


Leggmuskelen får ofte mye juling
 ved overgang til  å lande lengre
frem på foten
Dette er tanker jeg har gjort meg rundt forfotløping og bærrføttløping. Ikke nødvendigvis av erfaring.

Den mest bejublede forfotløpingen (å lande lengre frem på foten enn hælen) er ikke å lande på tærne, men på tåballene eller litt lengre bak. Nokså flatt, men samtidig ikke helt flatt. Hensikten er å dempe støtet med fotens naturlige mekanismer. Man lander altså på fremste halvdel av foten og setter deretter hælen ned. Dette gir en riktigere, men ikke nødvendigvis høyere grad av, støtdemping for det meste av kroppen, unntatt legg og kanskje vrist.

Å løpe mest effektivt på denne måten krever sko som har svært liten eller ingen differanse i oppbyggingen mellom hæl og forfot. Kanskje den beste måte å lære dette på for noen, eller i det hele tatt å løpe på, er bærrføttløping. Rett og slett uten en tråd eller gummifiber under foten. Gjerne på hardt underlag. Bærføttløping (BFR - bare foot running) krever en uhyre forsiktig overgang og tålmodighet.

Ved å bruke moderne løpesko (med støtdemping og vridningskontroll) er man "beskyttet" ved feiltråkk, og skader oppstår etter lang tids feilbelastning. Det er denne forlengelsen av tiden det tar før en over-/feilbelastning oppstår til man føler at man må ta hensyn til den, som er et av problemene til denne typen sko. Feilbelastning får utvikle seg så lenge at det blir skade ut av det.

Ved å løpe bærrføtt, eller med et minimum med beskyttelse under foten, merker man umiddelbart at man løper feil og kan justere løpsstilen/-holding deretter. Man vil allikevel måtte benytte mange måneder med overgang fra skodde føtter.

Hvis jeg skal nevne en positiv antakelse med å løpe på forfot med moderne løpesko, så vil det være at ved å lande på fremre del av foten får en kortere vei å sette ned hælen på. Et av fokusområdene ved overgangen til fremfotløping er å sette ned hælen for ikke å belaste bakre legg for mye.

torsdag 5. januar 2012

Mål 2012 - løping



Dette er "personlige rekorder" fra 2011



Cooper: 3 K (Nådd 4. juli under SRM 3,02K)
SRM: 13 min 3 K (Nådd 4. juli under SRM 12:51)
One hour: 12 K
1 K: 3:30
5 K: 20:00 - nådd 11. aug under Ringeriksmaraton stafett 8. etappe
Marathon: 4:13 (Nådd 28. april under Ringerike Ultra - 4:07)
6-timers: 60K


onsdag 4. januar 2012

Spørsmål rundt løpestil, hælløping v forfotløping

Dette er spørsmål jeg skal finne svar på rundt forfot/barfot-løping.

  1. Forfot-, eller midtfotløping er best
  2. Gjelder den samme regelen for alle, eller kan det være at for meg så vil det være gunstig å lande lengre bak enn for andre
  3. Er hvor du lander på foten knyttet til 
    1. teknikk - man fokuserer på å lande lengre frem på foten og etter hvert gjør det automatisk
    2. frekvens - et sted leste jeg at en hælløper lander ca 90 ganger per minutt mens en fremfot-løper lander kanskje det dobbelte antall ganger. Kan man da i stedet for å fokusere på hvor man lander på foten, kun tenke på å korte ned stegene og ta mange flere steg
    3. kroppens plassering over føttene - kan man i stedet fokusere på at hoftene skal frem (et sted skriver at foten ikke skal lengre frem enn hofta), eller at hele overkroppen skal ligger langt "frem" over knær eller føtter
    4. hastighet - dette er på en måte min originale nullhypotese, hvor jeg antar at hvor man lander på foten i stor grad bare bestemmes av hastighet. Løper jeg raskere, så lander jeg lengre frem på foten. De filmene jeg ser av fremfot-løpere er ofte med løpere som er i stor fart.
  4. Hva bør man være ekstra forsiktig med ved å konvertere? Fryken nevner at man bør trene opp leggene med tå-hev
  5. Korrigert for punkt 3 - er det forskjell om du skal løpe langt eller kort
  6. Er det faktisk mindre skader for fremfotløping enn hælløping. Tilhengere hevder dette, men jeg har ikke sett noen vietenskaplige bevis for dette.
    1. Men vitenskaplige bevis bør komme som resultat av dobbeltsidige blindtester, altså at man har en gruppe som antar eller kan regne med at de får remediet uten at de får det. Og samtidig at forskerne ikke vet hvem som benytter hva. Men det er vanskelig å ta bort skoen (eller fjerne oppbyggingen) uten at man merker det :-)
  7. Løper de raskeste mer frem på foten og da korrigert for punkt 3.4
  8. Er det slik at hælløping betyr "dead stop"/stopp-start-for-hvert-steg og at dette gjør at man oftere får skade og generelt ikke er like fra som fremfotløping
  9. Er fremfotløping ueffektivt siden man lander frem på foten for så å trå bakover på hælen, altså en bakoverbevegelse i hvert steg
  10. Og gir fremfotløping ikke dead-stop

søndag 1. januar 2012

Løpende inn i 2012: Nytt år, nye muligheter til å drite seg ut


Ny løpestil kapittel 1
Så lenge jeg har løpt (løpt = jeg har vært utendørs med hensikt å løpe), 14 år gammel, har jeg hatt perioder med skader. Numero 1: knær. Hopperkne og løperkne, mest det første. Numero 2: Hæl/underfot (Plantar faciitt) og annet småtteri.

Eksempelbilde på min løpestil i dag; Schvære støvler av
noen løpesko og lander langt bak på hælen
I romjula var jeg hos manuellterapeut med utfordringen og rette opp dette. Dette er terapeutens ide: Jeg har lite utvilklede muskler i nedre del av mage og i baken. Dette gjør at jeg har en moderat charlie chaplin-gange, hvor føttene peker i vinkel utover, i stedet for rett frem. Jeg har en lutende holdning og lander på  bakre del av foten når jeg løper.

Jeg har til nå, men ganske stort hell, får jeg si "behandlet" dette med moderne type løpesko med stor oppbygning under hæl og som har kontrollert for overpronering. Samtidig forsøkt å ikke hatt for rask progresjon når det gjelder distanse, fart og hardt underlag. Men i inngangen til det nye året ønsker jeg å teste ut om det er mulig å korrigere for dette og løper mer skadefri og kunne dyrke sporten enda mer enn jeg gjør.

Målet er å løpe skadefri, raskere enn jeg gjorde i 2011.

Så med styrkeøvelser fra terapeut for mage og rumpe, fokus på å løfte knær fremover (ikke utover) starter jeg veien mot dette målet. Jeg vil også tenke på å lande noe mer midt på foten enn i tidligere.

søndag 23. oktober 2011

Hytteplanmila 2011 - nok et superarrangement

Statestikk fra Hytteplanmila all time. Fra starten i 2004, som et ikke-offisielt testløp.  Kolonnene viser
År | Antall *startende | Antall menn under 33 min | plassering i herreklassen med en sluttid på 45 min | hvor mange % man har foran seg i herreklassen med en sluttid på 45 min
Så tilsvarende for kvinner, hvor grensene er 38 min og 48 min
Så tilsvarende for bloggforfatters resultater
*For 2011 er tallet antall fullførende 
Hytteplanmila 2011 resultater fra Emit: http://www.emit.biz/races/2011.10.22/Hytteplanmila/resultat/RESULT.HTM

torsdag 29. september 2011

Oppskrift: Fiskesuppe, enkel

  • Laks i biter
  • 1 stk løk
  • 1-2 ss smør
  • 2-3 stk gulerøtter
  • 2 stk vårløk (ev purreløk)
  • 1 ss hvetemel
  • 1 terning fiskebuljong
  • 1/2 sitron
  1. Kok gulerøttene møre og mos, ta vare på vannet de er kokt i
  2. Smelt smør i gryta og ha i den finhakkede løken
  3. Ha i 1 ss hvetemel og rør om
  4. Spe med fiskebuljong og restene av gulerotavkoken
  5. Kok opp og ha i laksebitene og la de trekke
  6. Hakk vårløken opp i skiver og ha i gryten
  7. Ha i gulerotmosen til den har fått en fin oransjefarge
  8. Smak til med sitron og salt
Server din nye antioksydant- og omega 3-fylte vitaminbombe.

søndag 21. august 2011

NM i Cooooooper-test: Romerike 6-timers

Robert Hansen, i teorien i "meget god form"
Tidligere løp vi så langt vi kunne på 12 minutter. Og løp du over 2,5 K så mente Kenneth Cooper, en av den første joggebølgens fedre, at du hadde veldig god kondis. I går var det norgesmesterskap i en litt lengre utgave, 6-timersløp. Altså -løp så langt du kan på 6 timer.

Robert Hansen fra Ringerike Friidrettsklubb og Hønefoss vant med 82 688 meter, sammen med Anne Jorunn Hodne fra GTI med 79 162 meter.

Det tilsvarer 30 påfølgende Coopertest-løp på henholdsvis 2756 og 2639 meter. De kan kan altså etter Coopers matrise kalle seg "i meget god form".

Min egen form var upåklagelig etter å løpt en etappe i Ringeriksmaraton-stafetten helgen før raskere enn på sju år. Men jeg hadde som vanlig glemt mitt eget mantra:

Det verste på en ultramaraton er å ha en god dag.

En knalldag for løping på Fetsund. Den 2K lange løypa rundt Fedrelandets stadion er 60% grus og flat med ca 2 meter høydeforskjell. Og et gjennom velorganisert arrangement.

Min tidligere pers på 6-timers lå rundt 6:35-fart og det var denne jeg hadde tenkt å starte i. Med med gode ben, ligger jeg rundt 6:10-6:20 frem til to mil. Så får jeg det for meg at jeg kan klare å presse tiden under 6 min/K og løper 12K på rad under 6 min/K, den raskeste på 5:21. Dette blir interessant. På 35 K har jeg en snittfart til da på 6 min/K (3:29:36).

Sped treningsbakgrunn (gjennomsnittlig lenge per uke siste halvåret er 23K løping) for slike sprell resulterer deretter i halvannen time med tider godt over 7 min/K med den semste på 8:58. Forsiden av lårene er ikke vant med denne farten på denne lange strekningen og sier høylytt i fra. Den siste timen blir noe bedre og jeg klarer å karre meg først over 54 og med en siste spurt til 55K. En pers for meg, men også en god/morsom erfaring.

55K og 4:20 på maraton - #53/94 menn, #9/18 i klassen, maraton #63/menn - selv med den elendige avslutningen, drar jeg meg opp ti plasser etter maraton frem til alle 360 minuttene er passert.

Andre kjendisers resultater:
Øystein Ringnes, 75,4K
Hans Edgar Rakeie, 73,2K
Reima Hartikainen, 58,2K
Tom-Rune Bertelsen, 52,8K
Ragnar Nygård, 50,1K
Geir Inge Selte, 38,2K
Bjørn Hytjantorp, 30,3
Egil Jacobsen, 22,3K

Andre bloggere om samme løpet: http://frodemonsen.blogspot.com/2011/08/ultradebut-pa-godt-og-vondt.html#links

fredag 19. august 2011

Gramjeger'n

Ny Mountain Equipment Xero sovepose, 0,99 kg. Fire kroner og femti øre per gram.