Spålen #NUC12

#nuc12 Tverrsjøstallen

Tverrsjøstallen, tatt fra området ved speiderhytta, ca kl 07.30

Foto: Olav Engen - detalj fra løypa, tatt i solskinn

Bilder tatt av løypa til Nordmarka Ultra Challenge 2012 på forhånd

#NUC12 video

Led Lenser 7H Headlamp Hack

Hacket hodelykten Led lenser 7 før #NUC12:

1) Sydde på en rem "over hodet" med stramme-mekaniske, for at lampa ikke skal dingle når jeg løper.

2) Tack-It (eller lærertyggis som noen kaller det) ved lysvinkeljusteringen, for å holde den på plass.

Jeg har benyttet lykta på løpetur i mørket og den fungerer mye bedre. Lite dingling, passe vinkel på lyset. De eksta 13 grammene er godkjent.

NB! Det ser ut som om mannen nederst i høyre hjørne av bildet har begynnende skallethet, men det er ikke slik. Han har bare høye viker. Så det.

If you want to live som more, die some more

For å leve, må man puste, gjøre om næringstoffer til energi, fordøye, at blodet flyter rundt i kroppen. Metabolisere.

Samtidig også å bruke sansene.  Se, høre, føle, tenke, lukte.

Når jeg løper trenger kroppen mer oksygen og mer energi, derfor starter kroppens prosesser som øker dette. Mere brytes ned for å bygges opp.

Jeg puster tyngre og fortere, blodet pumpes raskere.

Hvis jeg er slack på forhånd, oppnår jeg vanglivis etter 10 - 20 minutter, en tilstand hvor jeg føler meg mye bedre.
Jeg dør litt mer og lever litt mer.

Motivasjon i smertens tid

Det er ikke til å unngå; gjennomfører man aktiviteter som belaster kroppen vil det før eller siden bety smerte. Men hva du gjør med den smerten, er opp til deg selv. Ref til blogposten om Dalai Lama, så er smerte den fysiske opplevelsen av sanseimpulser, men lidelse er den psykiske tolkningen av disse.

Det er vanlig å diskutere med seg selv for å komme med årsaker til at du senker farten eller stanser, når du er i ferd med å gå tom. Derfor må du sette opp mål på forhånd. Og mål er en ting, men du må også finne ut/meditere over verdien av å gjøre det og oppnå målet. Samtidig vil den bestemmelsen/målsettingen som du gjør på forhånd, trenge næring underveis.

- det er ingenting som reduserer verdien av målet ditt mer enn konstant og økende smerte(smokemonkey)

Elementer i det som skjer underveis

• smerte - hjernen sier i fra
• trøtthet/leihet/oppgitthet/kjedsomhet 
• ønske om å gjøre noe annet
• du tenker at at målene i sammenheng til "visjonen" eller sesongens mål er nådd for lenge siden

Hva er motivasjonen når disse elementene gjør seg gjeldende?

Er det i det hele tatt noe som gjøre at beslutningen kan få næring når det er slitsomt? Kan jeg gjøre noe eller fortelle meg selv noe, eller kanskje få noen andre til å fortelle meg noe som gjøre at jeg allikevel fortsetter.

Det ene "nederlaget" man går på er å gi seg; DNF. Det er bedre enn DNS, men allikevel kjedelig etterpå. Men det er selvfølgelig mange årsaker til at det kan være mer fornuftig å gi seg enn å fortsette. Det andre "nederlaget" er å redusere hastigheten mer enn nødvendig.

- Alle som DNF, angrer kort tid etter

De gangene jeg har gitt meg (DNF) så var dette årsakene:

- Jeg trodde jeg ville få varige mén
- Jeg var ikke tålmodig, noen ventet på meg
- Jeg oppfattet progresjonen dårlig
- det var ca 4 K igjen og det virket nærmest uendelig i den hastigheten jeg beveget meg i
- Jeg oppfattet målet som nesten nådd

Forhåndsfaktorer som gir næring til beslutningen i kampens hete:

- Forberedelser
- Bestemmelsen? Målet?
- Følelsen av mening i målet
- Mental trening
- Erfaring

Man oppnår fra tid til annen bedre tider enn man setter seg fore/antar på forhånd/bekjenner. Men oftere så gir man ikke jernet så mye som man hadde ønsket på forhånd.

Sol opp, sol ned for

Nordmarka Ultra Challenge 2012 (#NUC12), 29. september, starer 05.00 fra Mylla nord i Nordmarka ved Oslo og slutter ved Skar, i Maridalen (kanskje 18 timer senere).  Da kan det være greit å vite når det lysner og mørkner.

Hentet fra  http://www.heavens-above.com
Solen går opp 07:19 - da er jeg kanskje på vei opp mot Kollern. Så får jeg  11,5 timer før solen går ned, kl 18.54 Da er jeg ca ved Kopperhaugene ... hvis jeg er heldig. For enkelhets skyld så tenker jeg at solen er oppe mellom kl sju om morran og sju om kvelden.

Pakning for Nordmarka Ultra Challenge 2012

På kroppen/i sekken

1. Jakke - Gore Mythos II
2. Sekk - Inov-8 Race Elite 15L
3. Mobil, ladet
4. Skjema - laget av Olav Engen
5. Sportstape - skal kanskje også tape min Plantar Faciitt på forhånd.
6. Ekstra linse
7. Papir, type Kleenex
8. Kompass
9. Staver - Black Diamond Ultra Trekking Poles
10. Overlevelsesteppe
11. Refleksjakke - Craft
12. Thights - Gore
13. Tannpirkere 
14. Løpesko - Saucony Peregrine II
15. Lue, buff (ull) og hodelykt - Petzl
16. Ullsokker
17. Sokker, neopren - muligens
18. Trøye - Icebreaker
19. Lykt, hånd
20. Kamera - Samsung ST30, verdens minste med zoom
21. Klokke - Forerunner 310XT
22. Hansker/votter
23. Kart, Oslo Nordmark Sommer -og kartmappe
24. Drikkeflaske og holder
25. "Drop" bag - "droppes" ved start og hentes ved målgang
26. Kindeegg til oppbevaring av klortabletter og ev smakstilsetning
27. Små poser
28. Jakke ... igjen? Kun én.

Mat, mat

1. Niste, schvær, større enn man tror - 14 skive
2. Potetgull
3. Vanntabletter - Zero/Nuuk - for å få litt smak på vannet
4. Gels - Squeezy (klarer bare en håndfull av disse før jeg er lei)
5. Sjokolade - verdens beste godteri
6. Dadler - en slags naturlig gel
7. Bacon - alltid godt
8. Brownies - Toro
9. Klortabletter
10. Tyggis
11. Små poser
12. Brioche-kake

Water, water, what is it good for?

Den vanlige oppfatningen blant folk flest er at tørsten ikke er noen god indikator på om man trenger mer veske i kroppen. Denne "veldokumenterte" artikkelen fra http://www.coreperformance.com viser denne oppfatningen: http://safe.mn/bfu.

Den utfordrende hypotesen fra bl.a. Tim Noakes (forfatter at bl.a. The Lore Of Running og nå Waterlogged) er at tørsten er den eneste indikatoren og at det tildels kan være farlig å innta mer veske enn den tilsier.

-Drink to thirst. Only.

Begge leire har mange gode poenger og mye forskning å vise til. Og begge er enige om at det er sunt å drikke vann og være tildels godt hydrert. Faren ved å drikke for mye resulterer også sjelden i vannforgiftning eller død.

Drikker man for mye kan man vanne ut elektrolytter/salter (hyponatermia) til et for lite balansert nivå. Men utover det så virker det som om 2 - 2,5 liter (og opp til 4 liter sier noen) er sunt. Nyrene kan ta unna opptil 15 L per dag. Vi prater her om veske totalsett, hvorav vann i seg selv bare er en del. Så det å få i seg tilstrekkelig mengde veske er enkelt.

Noakes' tilnærming synes også er bra siden den stiller spørsmål hvorvidt drikke-/sportsdrikkeprodusentene har laget en falsk oppfatning om å drikke før du blir tørst. 

Så:

• Er tørsten en god nok pekepinn?
• Er det like greit å drikke mindre og allikevel oppnå alle fordeler?

Core Performance-siten skriver at man bør drikke mer enn tørsten tilsier fordi 92% av blodet består av vann. Men er det slik at hvis man drikker mindre enn 2L vann/dag så går denne prosenten nedover?

Johanne Sundby som er professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo sier at:

- Det er ikke slik at kroppen blir bedre renset om man drikker mye vann. Nyrene skiller ut avfallsstoffene uansett. Kroppen har allerede et godt system for å regulere vannbalansen, nemlig tørsten. Når du føler deg tørst, er det kroppen sin måte å si ifra om at den trenger mer vann. Mange overdriver drikkingen og kan dermed i verste fall ødelegge tørstefølelsen. Stol heller på signalene fra kroppen og drikk vann når tørsten melder seg.

Dette sier noe annet enn den generelle oppfatningen. Men det virker som om det baserer seg på én studie ved U-PENN fra 2008 (som jeg ikke har lest), samt kanskje kanskje en fra 2002.  Den advarselen om at man kan ødelegge tørstfølelsen, tror jeg ikke er basert på forskning i hvert fall.

Uten å ha lest den nye boka til Tim Noakes, så ser jeg at han benytter argumenter som:

- Vi har utvikla oss fra andre skapninger som ikke trenger å bli fortalt når de skal drikke. Så hvorfor skal mennesket skille seg fra alle andre skapninger på jord at vi må bli fortalt når og hvordan vi skal drikke (sitat hentet fra Kondis nr.6/2012)

Jeg henger med i argumentasjonen helt frem til denne type påstander. Denne type ting kan jo ikke være basert på forskning. Vi kan vel ikke vite at de andre skapningene ikke drikker før de blir tørste? Eller for den saks skyld at de kan melde til andre i samme art at de bør drikke godt?

Noakes har mange andre veldokumenterte utsagn, så den ovenfornevnte er kun én ting han sier.

Egen erfaring er nok også filtrert rundt den gamle tesen om at man skal drikke mer vann enn det tørsten tilsier. Jeg mener f.eks. at jeg får vondt i hodet av å ikke ha drukket tilstrekkelig, selv om jeg kanskje ikke har følt tørst. Og siden dette kan skje om natten, altså at jeg er "tørst" og trenger mer vann mens jeg sover. Det vil si at det altså kan lønne seg å "drikke seg opp" noe for natten.

Samtidig har jeg også opplevd vært tørst for senere at tørstfølelsen "går over" uten at jeg har inntatt verken drikke eller mat. Et av rådene jeg leste i en overlevelsesbok på 90-tallet var å suge på en glatt sten for å bli kvitt tørstfølelsen. Dette må jo bety at jeg trenger mer væske, men at jeg ikke er tørst.

Men i et naturlig utvalg-perspektiv så virker det svært merkelig at kroppen har utviklet seg til å melde i fra "for sent", at det skal være noen nytte av å vente med å si i fra.

Eksempel på udokumenterte påstander som alle tror på:

Drikk mye: (fra  http://bramat.no/eksperter/sponsorartikler/724-slik-holder-du-familien-forkjolelsesfri)
Hvis du får i deg for lite veske kan du bli mer mottagelig for forkjølelser. Dette er like viktig høst som vinter. Anbefalingen er minst to liter per dag.

Jeg tror det er smart å drikke mer f.eks. for personer som har en sykdom som krever mer vann for å heles (litt uklart dette), f.eks. feber, oppkast, diaré, alkoholinntak(?). Eller når man faktisk svetter mer enn vanlig ved anstrengelser eller under varme forhold. Og kanskje om natten. Eller når man vet at man ikke får tilgang til så mye veske man trenger den kommende perioden. Om å innta med veske under konkurranser, er Noakes helt klar på at vi ikke trenger å drikke mer enn tørsten tilsier, ei heller innta saltblandinger.

Hendelser som denne her er i alle tilfeller uhyre sjeldene (første jeg har hørt om): Hjerneskade etter ørken-maraton fra PerthNow.com.au: http://www.perthnow.com.au/news/western-australia/run-competitor-brain-damaged/story-e6frg13u-1226453235952

Interessant artikkel fra IRunFar, som faktisk har lest boka til Tim Noakes: http://www.irunfar.com/2012/07/waterlogged-a-dogma-shattering-book.html

Så, alt med måte (også oppfordringen om å ta alt med måte), også det å ikke drikke/drikke før man blir tørst.

En løpetur på Alcudia, Mallorca

Running to the the top of Alcudia, Mallorca - Talaia d'Alcudia

Where to run in Alcudia, Mallorca, Spain - to get there, run/walk on the outside of the golf course from the south, or through Es Mal Pas from the north (passing Les Tres Cruz on your way up) -this direction you may also bike most of the way. A shorter way to the top is to start at Cami de s'Alou at the south of the old part of Alcudia.