Endomondo Events ... fremtiden for spectator sports

Mange kjenner til og bruker Endomondo som treningsapp- og dagbok. Og som sosialt treningsfellesskap. Men ikke så mange kjenner og bruker Endomondo Events -og det er det aller beste med web-siden/Appen.

Her kan du live følge et løp eller annet arrangement, hvor de som er med logges som bilder på kartet og du kan se hvem som leder og følge med i utviklingen. Jeg trenger knapt sportssendinger på TV, når dette blir med utbredt.

I mangel på bedre eksempler, er dette et bilde av Ringerike Ultra 2012 12-timersløp (hvor kun to personer logger via Endomundo).

For å følge en Event:

• Logg på Endomondo og gå til i toppmenyen.
• Finn arrangementet ditt i kalenderen
• Hvis du selv vil bli logget i løpet, så trykk JOIN

For å etablere en Event (som andre kan joine og følge):

• Velg NEW EVENT
• Fyll inn data om arrangementet
• Hent opp en ferdig rute eller tegn opp ny rute på kartet
• Del/inviter arrangementet

Under har jeg lagt inn live fra Ringerike Ultra 2012 (28. april). 

Tjelta om løpsstil ... hmm

Sjøhytte- og løpestildiskusjonsmagasinet Dagens Næringsliv (forøvrig en pussig kombinasjon av fokusområder som begge appellerer til meg), intervjuer Iddrettsdosent Leif Inge Tjelta (26. april, 2012) om løpsstil. Og her er det bare å ta av seg hatten for hvor skråsikkert de som tjener på det kan prate om et emne. Han mener det ikke spiller noen rolle hvor på foten man lander under løping. Og henviser til ... badabing: verdens beste løpere.

Det er kun "energiøkonomien" som bestemmer og dette blir bra bare man trener mye i høy fart over mange år. Det er også gøy å lese at "gode løpere ... ser man sjelden opp-og-ned-bevegelser" på.

De aller aller færreste trener mye i høy fart over mange år, og kun 100 personer blir "verdens beste". Kunne det ikke være hensiktsmessig å si at det virker ikke som om det for de beste løperne spiller noen rolle hvor på foten man lander, men heller punkt, punkt, punkt? Og spøk til side; opp-og-ned-bevegelser må til for å komme seg fremover, selv om man i mange tilfeller kan se om en løper er smooth i bevegelsen eller ikke.

De fleste løpere nøyer seg med to-tre-fire turer i uka i stort sett lav fart og det er veldig bra. Jeg tror at en person som skal begynne med løping, kunne ha nytte av å starte å løpe på for-/midtfot. Samtidig som man parallelt utfører funksjonell styrketrening av mage, rygg, setet, knær, legger og føtter. Hvis man med en slik forsiktig progresjon finner ut at det passer en bedre å lande på hæl, så gjør heller det. Du får neppe noen kenyansk stil allikevel, så ta det heller med ro og nyt løpeturen.

Artikkel i DN: http://www.dn.no/dnaktiv/article2383164.ece

Dead stop med hælløping? Eller ved forfotløping?

Dead stop ved hælløping
Mange skriver om at man oppnår det de kaller en dead stop, ved hælløping. Altså man strekker foten fremover og setter den ned foran kroppen, på hælen og bevegelsen nærmest stopper helt opp, til man er på fremre del av foten og spenner i fra.

Tidligere hadde jeg denne antakelsen om løping på hæl: Man setter ned foten på den bakerste delen av foten og ruller fremover i samme bevegelse, før vi sparker fra med tærne. Og at dette var den smarteste måten rent kineologisk å løpe på.

Jeg ser ikke helt bort fra denne nå heller. Jeg tror at teorien om at man får en dead stop i hvert fall ikke er helt korrekt. Det betyr ikke at det er issues med å lande på hælen med tilnærmet strak fot. Bl.a. at man tar opp støtet først i hælen og at et forplanter seg oppover i benet -ankel - kne - hofte. Men jeg tror bare at man bevarer mye av farten fremover, selv om man lander på hælen.

Dead stop ved forfotløping
Samme ide kan man også bruke for å vise at det kan være negativt å lande på fremfot.

• Man strekker ikke ut og bruker dermed ikke hele potensiale per steg.
• Man lander på forfot, for SÅ å gjøre en bakover-bevegelse ned med hælen
• Så må man løfte hælen igjen i motsatt retning

Jeg er klar over at siden løping stort sett foregår fremover, så vil dette være en syklisk bevegelse og at ingen bevegelser faktisk vil være bakover. Men logikken stemmer sånn passer også for å kunne argumentere for at man oppnår dead stop ved forfotløping.

Undersøkelse rundt løpestil viser ingen forskjell i skadefrekvens

Denne undersøkelsen fra 2011 fra University of North Carolina viser praktisk talt ingen forskjell i skadehyppighet blant hæl-, midtfot- og forfotløpere.

http://journals.lww.com/acsm-msse/Fulltext/2011/05001/A_Survey_of_Running_Styles,_Shoe_Selection,_and.1978.aspx#

Rundt halvparten av personer som var med rapporterte om skade i løpet av det siste året. Samme om de løp på hæl, midtfot eller tåball.

0,0 i smerte - løpers drøm og utopia

Tenk på muligheten til å ha null smerte - smertefri eller kun lettere smerte grunnet positiv utvikling i muskler, sener og ledd.

Pain free måloppnåelse?

Pain free resting
Pain free walking
Pain free running

Det er nærmest utopia å regne for den vanlige aktive løper. Føles kroppen bra, så virker det som det bare er et spørsmål om tid før den økte belastningen igjen vil gi deg not so painfree running.

Hva om alt dette var rett gjennom lange tider:

• stil
• progresjon
• mål
• kosthold

At man hold seg smertefri/skadefri alltid. Det er utopia. Hvis det funker bra, så skal det presses ytterligere. Det ligger til mennesket -utvikling, mestring, fortius, altius, citius. Flere K i år enn i fjor, raskere neste år enn nå. Alltid videre. Og så crach boom bang. Hvile - ro - bygge på nytt.

Hva om man kunne hoppet over crachet og boomet og banget, og gått rett på hvile - ro - bygge videre. Jeg tror det som skal til må være å være flinkere til å lytte til kroppen. Det er en klisje, men det må til. Hvis du leser gjennom webfora om løping, så er det bemerkelsesverdig mange som løper seg "gjennom" smerte. Det forsøket jeg selv gjør med å treffe bakken lengre frem på foten, så kan jeg ikke gjøre det som jeg pleier, nemlig å løpe med vondt i foten, eller leggen, eller kneet. Jeg må ta det mer med ro. Men gjør jeg det?

Bygg merkevare for løp. Just dont look to Norway.

Det er nå svært vanlig at det er mer enn et valg av distanse og vanskelighetsgrad på løp i Norge.

Oslo Maraton
Ta løpet-som-på-folkemunne-blir-kalt-Oslo-maraton som eksempel: Hvis vi ser bort fra barneløpet, så er det hele fire alternativer; 3, 10, 21 og 42K. Bare et av disse alternativene er faktisk et maraton. Det er storartet at det finnes flere valg, men ikke på samme dag/i samme løp. Det er fullstendig tullete å ha fire alternativer. I 2011, var det vel også kun et mindretall som løp den faktiske distansen.

Samme løp for alle
Et løp mener jeg, skal være noe man møter opp til. Man varmer opp og stiller seg på startstreket samme med de andre som skal løpe samme distanse. Selv om ferdighetene og sluttiden blir veldig forskjellig, så er det den samme oppgave som løses, man har de samme harde kneiker og opparbeider seg de samme skryte-rettigheter. Når du ser sidenmannen din slite, så skal du kunne tenkte at -vi er sammen om dette. Fint også for publikum som vet hva deltakerne er med på.

Hvis argumentet er økonomi, så tenker man heller kortsiktig på å lage et sammensurium av valg og ikke satse på unikhet og at merkenavnet faktisk stemmer med varen.

Ringeriksmaratonstafetten blør goodwill
Se også på det utmerkede arrangementet Ringeriksmaraton; du kan løpe hele maraton, "halv-maraton-stafett", fire-mannsstafett og åtte-mannsstafett. Rent bortsett fra at det er morsomt å ha en stafett for to personer som veksler halvveis på en maraton, så er alt annet enn den opprinnelige åtte-mannsstafetten dill.

Lurer du på hvem som vant; ja da må du først finne ut hvilken av de TJUE-EN klassene laget/personen løp i, og da ser jeg bort fra aldersbestemte klasser. Tror du jeg tuller? Sjekk denne linken: http://www.ringeriksmaraton.no/arrangement/2012/distanser-og-klasser

Man fjerner unikheten til løpet, man fjerner mye av sammenligningsgrunnlaget og det morsomme med det. Å plutselig komme opp med en fire-mannsstafett etter femten år ...? De første femten årene løste man behovet for å løpe ca 10 K hver med å ta to etapper.

Hva med å si: Det er ETT løp, det er en stafett med åtte etapper - klassene er DAME, MANN og MIX. Vil du løpe maraton? Ok, da løper du åtte etapper alene enten som dame eller mann (neppe mix:-) ). Vil du løpe sammen med kjæresten? Da løper dere fire etapper hver. Vil du løpe en annen tullete blanding av distanser, så gjør det. Men Ringeriksmaratonstafetten består av åtte etapper. Og var en av de første i sitt slag i verden og kunne blitt benyttet til å gjøre løpet og Ringerike berømte. Men med dagens surre-inndeling, hvem gidder å bry seg.

Se til Gøteborg og Varvet! Look to NY. Just dont look to Norway.