Sammenheng mellom VO2Max og hjertefrekvens

Intensitetssone	%av Vo2Max	%av HF max
Zone5	100	97
	99	96
	98	95
	97	95
	96	94
	95	93
Zone4	94	92
	93	91
	92	91
	91	90
	90	89
	89	88
	88	88
Zone3	87	87
	86	86
	85	86
	84	85
	83	84
	82	83
	81	83
Zone2	80	82
	79	81
	78	81
	77	80
	76	79
	75	79
	74	78
	73	77
	72	77
	71	76
	70	75
	69	75
	68	74
	67	73
	66	73
Zone1	65	72
	64	71
	63	71
	62	70
	61	70
	60	69
	59	68
	58	68
	57	67
	56	67
	55	66
	54	65
	53	65
	52	64
	51	64
	50	63
	49	62
	48	62
	47	61
	46	61
	45	60

Ultra, smultra - 2014 er harens år

The redefinition of Henrik

Jeg har bestemt meg for å redefinere Henrik i 2014. Siden 2005 så har jeg vært en middelmådig ultraløper, og jeg har elsket hvert sekund (av første halvdel av løpene) av det.

Men.

Jeg er glad i det som jeg betrakter som lange treningsturer på 90 min og mer. Men jeg er ikke så glad i å måtte bruke to-tre uker før en ultra på nedtrapping og to-tre-fire uker etter en ultra på opptrapping. Mange er mye sprekere enn meg og trenger ikke denne typen low milage-perioder, men kroppen min gjør nok det. Derfor vil færre eller ingen maraton/ultraløp bidra til at jeg kan løpe oftere lenger på trening og mer kontinuitivt.

Under en mental oppsummering trodde jeg at jeg hadde løpt ni 6-timersløp. Men fakta var tolv. Disse løpene går altså inn hverandre som en historisk mos i minnet, uten særlig skille. Jeg vil leve som om ting skjer ganske nytt hver periode. Nordmarka Ultra Challenge i 2012 gav meg dog kanskje den aller beste følelsen jeg har hatt som løper, som jeg ønsker meg tilbake (deltok også på den kortere utgaven i 2013 og elsker den type løp).

Samtidig tror jeg (håper jeg) at jeg har et ubenyttet potensiale til å få ut mer kvikkhet av kroppen, dersom jeg varierer treningen mer enn jeg gjør i dag og øker kvaliteten noe. 

Selv om jeg ikke kan kalle meg umotivert eller med løpesperre av noe slag, så tror jeg denne type variasjon både kan gi meg bedre motivasjon, la meg gjøre mer av de treningsturene jeg liker og bli en bedre løper.

Dette håper jeg gjørt at jeg er tilbake som hypermotivert ultraløper i 2015, med kvikke bein.

Det er godt for livet å variere også, sier'em.

Så jeg gleder meg til 2014; The Year Of The Hare
https://www.goodreads.com/book/show/656876.The_Year_of_the_Hare

Så herved lanserer jeg mål #1 for 2014: 18:45 på 5K ...

Yada, Lance

Lance Armstrong starter neste step i selv-rettferdiggjørelsen med å påstå at det var UCI som lot ham dope seg / fortsette å dope seg for ikke å la sykkelsporten miste interesse (?).

Okay, så vi har en life time doper som påstår at det var noen andres skyld.

Friends fornever

Og tidligere UCI-sjef Hein Verbruggen, benekter dette og sier  "Når begynte vi å tro på Lance?"

Tilbake i 2010 under Tour of California sier Lance Armstrong nettopp det samme om Floyd Landis "This is a man that has been [under] oath several times.… This is somebody that wrote a book, under a different premise…. The story changes,"

Og fra lagsjefen til Lance, Johan Bruyneel sa "Coming from Floyd, it's no surprise."

Og vi husker kanskje også at Lance støttet Floyd i de tidligere dagene etter at Floyd var tatt.

UCI har gjentatte ganger også støtte Lance med å si at han aldri ble tatt for noen ting og det derfor ikke er noe å skjule.

Så nå er det altså UCI som mener at Lance ikke er til å stole på,

Jeg vil si at the story does not change ... nekt så lenge du kan, gjerne true de som kommer med beskyldninger mot deg, og helst saksøk og vinn rettsaker om det samme. Hvis du blir tatt, så skyld på noen andre. The spirit of sport.

Ta pengene ut av sporten! Ingen heltidsidrettsutøver fra nå av!

Hentet fra bl.a.:
www.dailymail.co.uk

www.csmonitor.com

The Paradox Of The Rise Of The Price For Rice

Billig ris, billig poeng, billig løping?

Kjenner du til det økonomiske pradokset om hva som skjer når prisen på ris øker i Kina?

Svar: Folk kjøper mer ris.

Årsaken er som følger: Store deler av husholdningspengene i Kina brukes på ris, siden det er en billig måte å mette alle i familien på. Det som blir til overs brukes til litt kjøtt, noe som er mye dyrere sett i forhold til ris. Hvis prisen på ris går opp, må familiene kjøpe minst like mye ris som tidligere og siden de ikke har penger til å kjøpe kjøtt, vil de bruke dette på enda litt mer ris, som uansett er rimeliger enn kjøtt.

Kjenner du til det fysiologiske paradokset om hva som skjer når du løper roligere på trening?

Svar: Du løper raskere i konkurranser.

Årsaken er som følger:

• Ved å trene rolig, uten for høy puls og intensistet over tid, vil du bedre den aerobe forbrenning. Så selv om høyere intensitet på kort sikt ville bedret din anaerobe forbrenning, så ville formen din periode etter periode med "passe" belastning gi deg den beste utviklingen. Samtidig er jo konkurransene dine minst 90 % aerobe (for maraton: 99%!) 
• Du vil alltid ha overskudd og god motivasjon for både å trene og konkurrere. Å løpe for fort på trening kan tappe kreftene slik at du ikke har det ekstra som trengs i konkurranser og samtidig er det lett å bli lei hard trening. Hvis kroppen din vet at den skal ut på 4x4 trening, så vet den å skaffe hjernen din gode unnskyldninger for å la være. 
• Du blir sjelden skadd eller overtrent.

Se også mine krasse innlegg mot 4x4-trening og hard intervalltrening :-)

http://alletingultra.blogspot.no/2013/02/the-wistlff-training-method-killings.html

http://alletingultra.blogspot.no/2013/02/the-wistlff-killing-charts-2-4x4.html

Argumentasjon som får meg til å skjelve

Om lisenssaken til NFIF:

 -Det er god økonomi i samfunnet

Visepresident NFIF

Å bruke argumentasjon om at det generelt er god økonomi i samfunnet gjør at man ser bort fra nettopp de som ikke har mulighet til å delta i arrangementer allerede i dag, fordi det krever utstyr, transport og i mange tilfeller dyre medlemsskap. Og i det hele tatt denne type argumentasjon av typen: jeg vet du har penger, la meg få de, har jeg hørt før og likte det ikke da heller.

-”No team” er den største deltagergruppen i Oslo maraton, friidretten er den eneste idretten du kan delta i uten bindinger i et åpent marked.

Visepresident NFIF

Å se dette skrevet på friidrettens egne websider uten omskriving, viser hvor vanskelig det er å holde seg fra å utnytte makt. Det er liksom noe feil å ikke ha en klubb som du bidrar med penger til. Mange har kun mulighet til å trene under korte tidsperioder i løpet av en uke, om kvelden eller om morgenen, og må gjøre det alene. Så da må det jo være lov å ikke være medlem av en klubb for å delta i et motivasjonshøynende arrangement, hvor man endelig har mulighet å være sammen med andre. De har til nå betalt sin startavgift som alle andre. Fri-idrett ... you get it?!

-Vi skal ivareta eiendomsretten til arrangementene

Visepresident NFIF

Jeg kjenner det knyter seg i meg når jeg leser denne setningen. Siden de har eiendomsretten til alle arrangement på tradisjonell distanse, så skal "free loaderne" betale, og helst så mye at de føler seg nødt til å melde seg inn i noe som gir NFIF enda større makt.

-Jeg er sikker på at vi skal finne gode løsninger, og understreker viktigheten av lojalitet i hele organisasjonen.

Visepresident NFIF

NFIF skal tilføres mer penger, og vi skal finne ut hva vi skal argumentere med i ettertid. Og hvis noen mener noe annet eller klager, så burde de egentlig tie stille og være lojale, for noen vet bedre. Visepresitenten i NFIF anbefalte å ikke utsette innføringen av lisenspengene, selv om mange mente at informasjonen fra styret hadde kommet for sent sent, det var kommet opp som forslag uten høring og at flere i klubbenen mener man nærmer seg en smertegrense.

Sitatene er hentet fra http://www.friidrett.no/nyheter/Sider/NFIF-st%C3%B8tter-OL-s%C3%B8knaden.aspx

Kosetime på Ultra University -Stopping by the woods on a snowy evening av Robert Frost (lest av Susan Sarandon)

Stopping by Woods on a Snowy Evening

BY ROBERT FROST

Whose woods these are I think I know.

His house is in the village though;

He will not see me stopping here

To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer

To stop without a farmhouse near

Between the woods and frozen lake

The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake

To ask if there is some mistake.

The only other sound’s the sweep

Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep.

But I have promises to keep,

And miles to go before I sleep,

And miles to go before I sleep.

-og merk at han skriver "to stop ..."

Asfalt eller sti, beste alternati(v)?

Har du egentlig sett noen forskning på at man blir mindre skadet av å løpe i skogen enn å løpe på vei?

Det tror jeg ikke du har.

Men alle mener at man blir mindre skadet av å løpe i skogen. Og det kan godt stemme, men saken er at man ikke kan si det sikkert.

Den åpenbare feilkilden er at det ikke kan undersøkes med en dobbeltsidig blindtest. Man kan ikke si til forskningsobjektet at -løp bortover her, det kan være sti, det kan være asfalt, og jeg vet det heller ikke.

Men si at det stemmer, da kan man sette opp følgende hypoteser:

0: Man blir mindre skadet av å løpe i skogen

• Fordi det er mykere terreng for beina og støtet blir mindre
• Fordi det er mer variert terreng og beina får ulik belastning og bedre støttemuskulatur
• Fordi man løper saktere i skogen og man blir mindre skadet av å løpe saktere
• Fordi man løper kortere i skogen ...
• De som løper i skogen har bedre treningsgrunnlag
• Fordi Pan beskytter en mot skader
• De som velger å løpe i skogen har en genetisk sammensetning som er mindre utsatt for skader

Ja, ja, og tja. Saken er at du vet det ikke.

En del av argumentasjonen rundt minimalistiske sko og barfotløping er:

• det er bedre for kroppen, fordi man få umiddelbar tilbakemelding fra underlaget om man løper feil.
• Man løper naturlig korrekt. 
• Ved å bygge opp skoen the Nike way, får man kanskje en støtdemping, men denne dempingen gjør at en kan løpe feil i tre måneder før man finner ut at: -shit, jeg løper visst feil. Og da er man allerede skadet. 
• Mange barfotløpere foreslår faktisk å starte på hardt underlag for nettopp å motta raskt tilbakemelding på løpe-steg og -form. Ikke er det mykt, ikke er det variert -men man løper kort og sakte.

Jeg kunne gjort som dette:

0:Man blir mindre skadet av å løpe på asfalt

• Det er jevnt og fint
• Du får raskt tilbakemelding om steg og form
• Det er mindre anstrengene (å løpe raskt)

Tja, tja og nja. Jeg vet bare ikke.

Du vet du er ultraløper når ...

• vennene dine har sluttet å spørre om du vil sitte på
  

  

  Du vet du er en ultraløper når du har screen savers som denne

• høsten betyr at du er en uke i skogen uten gevær
• du forsøker å se hvilken drop det er på andres sko (og smiler skjevt ... "lower drop than thou")
• du våkner opp om morran og føler deg uthvilt, og da vet du at du har forsovet deg
• du vet det er 692 meter til butikken

Enkel måte å få skikkelig restitusjon

Jeg gjetter ut av toppen av hodet, at det er noen der ute som meg. Jeg har ikke pratet med noen om dette tidligere, så det blir en liten innrømmelse.

Jeg føler et krav fra treningsdagboken min om å ha en stadig, gradvis økning i antall kilometere.

En fin økning, eksemplifisert med figuren under. Økning fra uke til uke, måned til måned, kvartal til kvartal.

Figur 1: Kilometer per mnd med høy risiko

Visjon Det faktiske meningen/ønsket med treningen er:
1. Å løpe så mye jeg har lyst uten å bli skadet

Funksjon Den uttalte hovedfunksjonen med treningsdagboken er:
1. Å kunne følge med på treningen slik at ikke mengden eller intensiteten øker så raskt at jeg risikerer skade

Ønske Min hjernes største ønske/oppfatning av mening med treningsdagboken:
1. Å se en jevn ØKNING høyden på blå søyler fra venstre mot høyre
2. Gange er ikke løping

Problemet

Dermed oppstår det kræsj mellom prinsippene. Hva min hjerne mener er VIKTIG og hva som faktisk er "viktig". Etter en innsats som medfører et hopp i søyle (f.eks en lengre konkurranse), så vil jeg jo ikke at det skal etterfølges med flere lave søyler. Dette resulterer i at jeg etter et løp, starter opp med løping og høy intensitet for tidlig etterpå. Hjernen blir midlertidig fornøyd, men kroppen blir brutt ned, overtrent og oftere skadd.

Grafen "burde" derfor seg omtrent slik ut:

Figur 2: Kilometer per mnd som det burde se ut

Smart løsning

Nå har jeg funnet en "god" løsning. Og når jeg sier "god", så trenger den ikke være logisk eller bra eller korrekt, jeg bare må finne en løsning som opprettholder sunnhet i utvikling, samtidig som at hjernen finner det plausibelt.

Løsningen er løslig basert på Einar Cyvins innlegg om blant annet Tom Oslers bok "Serious runners handbook" (på hans fabelaktige gode blogg; http://100milestrening.blogspot.no/) hvor de sier at gange (mulig det står "rask gange") er framifrå restitusjonstrening.

Så nå har jeg et nytt prinsipp under "min hjernes høyeste ønske":
1. Å se en jevn ØKNING høyden på blå søyler fra venstre mot høyre
2. Gange er ikke løping
3. MEN gange benyttet som restitusjon ER løping (kan også kalles "utholdenhetstrening i intensitetsone null")

Dermed kan jeg "løpe" mer uten å bli skadet, jeg har ikke så rask økning i belastning at jeg risikerer å bli skadet OG hjernen "ser" ingen særlig fall i søylehøyde. Samtidig kan jeg oppnå visjonens andre hovedmål:

Ny forbedret visjon Det faktiske meningen/ønsket med treningen er:
1. Å løpe så mye jeg har lyst uten å bli skadet
2. Å løpe helt frem (dvs til jeg må kutte løpekarrieren for godt som 70 - 80 - 110-åring)

Figur 3: kilometer per mnd med smartness

Litt det samme som denne kaffe-regelen:

1. Drikk kaffe, men ikke mer enn 4-5 kopper hver dag
2. Te er ikke kaffe
3. Koffeinfri kaffe er ikke kaffe
4. Koffeinfri kaffe er kaffe etter at dagens anbefalte mengde er overkredet, ref. pkt. 1