Glem bloddoping. Nå er det feitdoping som gjelder. -hva yoyoslankerne vet ...

Bloddoping går på at man tapper blod og at hemoglobinnivået umiddelbart går ned (si fra "14 til "13"), lar det gå tid slik at hemoglobinnivået er oppe på normalt nivå igjen ("14"), for så å tilbakeføre blodet og dermed oppnå en periode med forhøyet hemoglobinnivå (kanskje "15,5"). Denne effekten daler tilbake til normalt nivå etter en tid. To-tre-seks uker?

Marius Bakken pratet om å gi blod for idrettsfolk (ikke til :) ). Ikke for å tilbakeføre det senere, men rett og slett for å få en periode med lavere hemoglobinnivå (si "13") og bygge dette opp igjen til normalt nivå. Han nenvte også at man faktisk kunne få en reell positiv effekt av denne, ved at konsentrasjonen faktisk gikk litt over "14" uten å måtte trene mer. Sannsynligvis pga at all trening ville bli noe hardere i denne perioden enn kroppen var vant med.

Men tenk deg også følgende. Hvis du går ned et par tre kilo. Vil det i en overgansfase være høyere ratio på blodmengde/kroppsvekt i en periode, og derfor også hemoglobinnivå. Så det beste er å legge på seg noe skikkelig om vinteren og gå raskt ned i løpet av april for å springe rekordfort på Sentrumsløpet.

100 % lovlig og en herlig julefeiring!

http://www.bergentri.no/forum/phpBB3/viewtopic.php?f=1&t=87&view=print

Friidrett for femåringer, førsøker å finne frem

Mål: Å finne ut hvilket tilbud barn i Oslo har innen friidrett og hvor man kan komme å la barn forsøke seg

Kilde: Friidrett.no

1. forsøk - Søker på "barn" i søkefelt
Får opp noen ganske usedvanlig lite brukbare treff. Det første treffet er resultater fra et stevne i 2006. Sju år siden. Lena og Linn Benjaminsen løp bra på 2,1 kilometersløp. Disse er vel nå da 18-19 år og kan glede seg over å ligge så høyt på søkeresultatene på friidrett.no. Ingen andre ting på de første treffresultatsidene virker som det jeg er ute etter.

2. forsøk - Velger "Kretser" så "Oslo"

Får opp NM i Tønsberg som nyhetssak, sammen med andre stevner som har vært. Leter etter ordet barn eller noe som har med unge å gjøre. Forsøker linken "DnB idrettsleker" - under den kan jeg finne ut alt jeg trenger for å bli en vellyket arrangør av idrettsleker.


3. forsøk - Finner egen arkfane med  "Barn og ungdom", velger denne
Finner mulighet til å laste ned håndbok for Barn og ungdom. Det står også at jeg kan finne mer under menyen til venstre. Forsøker "Barn" - finner link til ting som man kan arrangere selv eller arrangement som har vært.

4. forsøk - Tenker at man må innom de enkelte klubbene for å finne ut hva de tilbyr. Velger igjen "kretser" -  "Oslo" og denne gang "Klubbene".
Her ser jeg en liste med navn på klubber i Oslo. Ingen av navnene er aktive lenker hvor man kan gå videre. Men jeg ser at i mitt nærmiljø så finnes Linderud IL. Gjør et eget søk på dette og kommer endelig inn på en lokal side med informasjon. Velger "Friidrett/Mosjon" -får opp oversikt over hvilke datoer i 2011 som det ble arrangert monsjonsløp.

Så langt rekker min motivasjon i dag. Forsøker igjen seinere. Går inn på Kondis.no.

Femkamp for falne førtiåringer -ferdigstilt. Ferdighetsmessig fremdeles famlende.

IT-konglomeratet hvor jeg til daglig arbeider mellom løpsøktene, arrangerte i dag en famkamp på Bislett bestående av ting jeg ikke har gjort på 25-30 år.

Jeg satt opp budsjetterte resultat sammen med norgesrekord, OG 10. plass i vetranNM klasse 40-44 i 2010.

Den gamle Casio'n til pers

100 meter - 14.28 - det er greit - Ny pers!
Høyde - 1,20 - jeg hukser jeg hoppet 90 cm i saksestil som ca 11åring, bør ha forbedret med 40 cm siden da. Men det greide jeg ikke. Men - Ny pers! Kanskje den morsomste øvelsen.
Lengde; 4,14m er over norgesrekorden i stille lengde (Arne Garvang, 1968), men langt ned på resultatelistene her - Ny pers!
Kule; her er vel muligheten støsrt til å gjøre et skikkelig dårlig resultat og kanskje det værste for meg. Ikke for spjælinger. Vi hadde folk på over 12 meter ..., Ny pers! Merk Kuleresultatet fra vetranNM var satt med kule på 7kg antakelig.
800 meter - 2:37 - Øvelsen som er nærmest det jeg gjør daglig. Feiga noe ut mellom 200 og 500 meter, ellers godkjent. -Ny pers!

Løpesko: Saucony Mirage2

Saucony Mirage2, 258 gram per stk. Det blir over en halv kilo
på beina det ... Kinvara'en er 216 gram per sko.

Et stort kompromiss for meg. 4mm drop, men med en god del support. Antatt asfalt og mengde og LDS-sko ... så får vi se.

Skoene virker gode å løpe langt i ... ja, så langt.

Skal bruke de på Ultima Frontera i oktober (2013), så da må de levere. Eller, jeg må levere.

Før inngrep: Laserkorreksjon av nærsynthet for løper, også monovision

Det er mange som både har gjort dette og som tenker på å gjøre det, så jeg skal fortelle min historie om inngrep/operasjon for bedre syn.

Bakgrunn
Som noen-og-førtiåring, så begynner linser og briller å bli noe herk. Tørre øyne, famling etter briller om morran, brille- og lisens-kjøp og -administrasjon er ting som er kjedelig med å ikke se bra. Jeg startet med briller (ca -1 i styrke) på 90-tallet og det har utviklet seg til - 2,5 (og litt mer) de siste 15 årene.

Disclaimer

Merk at jeg ikke har noen "helse"-bakgrunn og får heller ingen kompensasjon fra noen som kan tjene penger på dette. Dette gjør jeg kun for å huske hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde i 2013, når jeg leser dette om 34 år. Det er også skrevet en hel del på forum etc., men ikke så mye av løpere. Så jeg ville selv ha likt å lese dette på forhånd.

En av mine store ultrahelter PG Alfheim, hadde følgende artikkel på kondis som var til hjelp: http://www.kondis.no/?cat=127705&id=4764192

Bilde hentet fra sansetap.no

Metoder
Det er i hovedsak to metoder for denne type inngrep, begge er velprøvde og sikre. Men begge har sine ulemper og risiko. Den vanligste og med lengst historikk er Lasik hvor man først skjærer rundt og løfter bort en del/den/de øverste lag av hornhinnen og arbeider på den delen under, for så å legge hornhinnen på plass igjen. Den andre er overflatebehandling av hornhinnen. Høres ikke godt ut, men begge tar kort tid og man får smertestillende (og beroligende om man ønsker).

Begge metoder er gjort 1 mill + ganger, så jeg kan ikke si at jeg foretrekker eller anbefaler en foran den andre.

Overflatebehandling (cTen, lasek, ASA og kanskje mange andre navn) virker umiddelbart mindre ekkelt enn den andre metoden. Jeg ser for meg hornhinnen som en type hud, og et enkelt skrubbsår i huden kan være vondt, men det leger seg fort. Og jeg tror at øyet har en enda raskere helningsgrad enn annen hud. Selve tiden man ligger å stirrer nervøst opp i lasermaskinen er også enda kortere med denne metoden.

Fordelen med Lasik (under-overflatebehandling) derimot er at restitueringstiden etter inngrep er noe kortere. Hell yeah, man kan gå på arbe' dagen etter, sier'em. Mens overflatebehandling krever noen dager hjemme. Men dette er ikke avgjørende for meg i utgangspunktet. Lasik er også noe dyrere. Det har forsøkt ikke å legge vekt på.

Jeg fikk gavekort om forundersøkelse på to steder som benytter hver sin metode, så jeg fikk grei innføring i hva de innebar av risiko og fordeler. Det er mange steder som tilbyr denne type inngrep, men jeg har resolutt ikke vært i kontakt med noen som på sine hjemmesider bruker tid på å rakke ned på "den andre metoden" i stedet for å være 100 % saklige og med evne til å være balansert i sin kommunikasjon.

Endelig valg
Jeg har etter nøye vurdering valgt Lasik, altså der man skjærer i de/det øverste hornhinnelaget for så å "polere" et av de lavere hornhinnelag. Jeg tror jeg ville blitt fornøyd med begge, men dette er årsakene til at jeg valgte som jeg gjorde, uten å forsøke å etter-rasjonalisere:

• Forundersøkelsen var grundig og god på begge steder, men for Lasik fant de en nærsynthetsgrad som jeg tror stemmer bedre.
• Tiden det tar å komme tilbake etter operasjon. Jeg kan ta opp igjen løping etter tre dager, og løpe i skauen etter fjorten dager. Det er jo det denne bloggen handler om.

Andre forberedelser jeg har gjort: Pratet med personer som har gjort samme inngrep, begge metoder. Kjøpt meg sportssolbriller med mulighet til å ha helt blanke glass. Jeg skal løpe Nordmarka Ultra Challenge 50K, 29. sept (2013) og der er det overhengende fare for at en busk skal piske meg i øyet. Det er rikelig tid til å ha 99% helbredelse, men for sikkerhets skyld og placebo, vettu. Dessuten må jeg gå uten linser den siste uken før inngrepet, slik at jeg blir nødt til å gjennomføre helgens femkamp i friidrett med briller i stedet for lisnser.

Monovision

Et valg jeg ikke helt har tatt ennå er såkalt monovision. Det høres crazy ut, men jeg tror at jeg heller mot å forsøke dette. Det innebærer at man "tar" mesterøyet (det du sikter med) så nært ned til null man får til, som dermed får eksepsjonelt syn på avstand. Men det andre øyet (som for meg i dag er mellom -2,75 og -3,00, altså noe mer nærsynt enn det andre), "tas" ned til -0,5/-0,75. Sprøtt?! Ideen bak dette er at den alders-svaksyntheten/langsyntheten som starter i 40-årene som gjør at man skaffer seg lesebrille når man er 50, bruker lengre tid på å oppstå/utvilkle seg. Jeg vil altså ha ett øye for avstand og ett for nært. Hjernen, den smartingen, lar meg forhåpentligvis kunne gjøre stort sett som jeg vil uten å merke dette. Den stiller skart uansett. Forhåpentligvis, ja. Det kan ta måneder før det er tilvendt. Jeg har også fått garanti for at hvis jeg ikke trives med dette, så så jeg oppfølgingsoperasjon med i prisen.

Mention me in your prayers og ønske meg lykke til! Så skal jeg komme tilbake til utviklingen og resultatet.

Sjekk, slik ble det etterpå: http://alletingultra.blogspot.no/2013/09/etter-inngrep-laserkorreksjon-av.html

Nysgjerrig på ultra?

Les mitt eget notat, skrevet for ringsport.no for lenge siden. Men er sånn circa akkurat slik jeg ville skrevet det i dag.

Beskriver viktige prinsipper og også hva som er relativt uviktig å tenke på for back-of-the-packers:

http://www.ringsport.no/Nyheter/henrikultra2.html

Lance v Berit

Se for deg Lance Armstrong. The mighty. Han var en eksepsjonell atelet og så fikk han kreft. Så kjempet han seg tilbake og vant TdF. Igjen og igjen. Hele historien var eksepsjonell. Sportmanship at the highest. Tenk alle treningstimene, teknikkenterpingen, strategiene, administreringen som må til for at noen skal kunne gjennomføre dette utrolige.

Se lykken i blikket til den unge Lance Armstrong.
En som elsker å konkurrere.

Underholdningsverdien er nesten uendelig stor. Men bare nesten. Ikke helt ... man kan få den enda litt høyere. For nå etter mange år vet vi litt mer om hva som skjedde mellom treningene. Vi har også fått noen glimt av livet bak lamellene i Radio Shack-bussen. Av intriger, manipulasjon og et slags lederskap. Svindel og underkuing på høyt plan. Kanskje helt til toppen av sportsorganisasjonene. Juks, bedrag, fanteri ... all in a cycling season.

Så kommer neste akt i dramaet; The Fall Of The Empire. Fritt fall fra fjelltoppetappene. Og akkurat da er underholdningesverdien ett hundre prosent.

For er det ikke slik at det å kjempe seg frem til seier er et herlig show. Vi tørster etter den historien. Gyset og gåsehuden. Kyss fra kvinnene, rop fra barna, lønnekransen på hodet. Massenes hysteriske tilrop. Frontpage.

Men enda mer det som skjer etterpå, når alt brytes sønder og sammen. Livet til Lance i ruiner. Uten medlidenhet, ingen sympati, zero honor. Ikke engang for alt det arbeidet som ble lagt ned og den faktiske prestasjonen levner vi ære. Fall from grace.

Det er enda herligere.

Dopingtatte fra TdF

For Lance Armstrong selv, tror jeg, at det må kjennes ergerlig å vite at han er den store taperen. Selv om alle, i hvert fall de første årene han vant, var juksepaver. Han var bare den smarteste. Og i alt dette samtidig vite, ganske sikkert, at hvis han hadde holdt seg ren i to - tre - fire sesonger til, og bare trent hardt, så kunne han allikevel ha vunnet.

Men asi es la vida. Da hadde vi blitt snytt for det store fallet, den massive betongtunge kolossens plask i det den treffer vannflaten og raskt synker mot bunnen under vekten av fordømmelse og skam. Og når han treffer bunnen, så er det bare å ta opp spaden og grave videre ned. Til ensomheten.

Running punk by anti-bling

Så jeg må si at selv om jeg ellsker Colloseum, så elsker jeg mer en lokal tradisjonsrik 5-kilometer, hvor startlisten er stappet med mennesker som tjener pengene sine andre steder. Hva med å ha hatt en liste med resultater fra nullbarns, ettbarns, tobarns og trebarnsfedre og -mødre. Eller resultater fra de som var på fylla i går. Eller en listen med de som arbeidet nattarbeid natten før løpet. De listene hadde jeg elsket. Mer enn å se på listen over dopingtatte profesjonelle. Og så vil jeg se blikket til de personene som løper sitt første løp, når det treffer resultatlisten og finner sitt eget navn.

Jeg driter i Scott Jurek, Killian Journet, og andre med unike talent som får sine penger ved å vise at de benytter ulike produkter. Gi meg low-key konkurranser, hverdagstrening etter jobb, de som finner ut at de bør stoppe å røyke for å få mer effekt av treningen. Gi meg historien til 8 til 16-arbeiderne eller de som var gode som ungdom og kommer tilbake som femtiåringer. Gi meg fler pønkeløp, uten sponsorer, uten bannere. Og hvor målgangen blir akkopangert av lyden av rock. Fra en bilradio som tilfeldigvis står på i nærheten.