Frysja, 21.12.2014

I'm in the mood for love = Jeg er i gjørma bak låven

Varsko her: Joggevogn ... ikke for alle barn

Jeg har forsøkt å finne om det er gjort noe forskning på barnevogn det å løpe med småbarn, men har ikke funnet noe. Og jeg forsøker ikke å ta bort gleden med å ta med småtten på tur ut, heller ikke i barne- eller joggevogn.

De fleste mener at etter en viss alder så er det trygt å løpe tur med barn i joggevogn. Men dette handler ikke om rekreasjon og småjogging på asfalt.


Det må mer forskning til før vi kan si at det å løpe turer med barn i joggevogn, særlig i høyere hastighet, særlig på ikke-helt-plant-underlag, er helt og hundre prosent trygt for barnet.

Hva vet vi ennå om mikrorifter, mikro-overbelastning og mikrorystelser som over tid kan bety at man utvikler skader eller endringer som vil gjøre seg gjeldene i senere år?

Selv om barnet ser helt bra ut, oppfører seg som det alltid gjør og ikke viser tegn på skader, så kan det ikke si i fra om det faktisk har fått skader. Mest sannsynlig så er det så lite endring hver gang  at barnet selv ikke kan oppdage det selv. Og ikke kunne de fortelle det om de så ville. Og om de kunne fortelle det, så ønsker de ikke å ta bort gleden de kanskje ser i foreldren som får kommet seg ut på tur.

Jeg har sett personer med joggevogn i konkurranser og i humpete løyper, og da tenker jeg at dette neppe er for å få frisk luft for barnet eller for kvalitetstid. Det virker for meg som en slags ekstremsport hvor man krever at andre enn seg salg skal delta.

Personlig mener jeg at barneforeldre bør gå turer med barna, gjerne i jobbevogner til kr 5-6.000 hver dag og gjerne i ulent terreng. Og jogge rolig på asfalt eller betong. Men raskere løping og andre steder -på egen hånd, slitne og trøtte etter kl 21. Men det er meg.

Hilsen snurpe-Lasse ...

Noen som har linken til påmelding?

Fant ikke denne på terminlistene til Kondis.no - stjålet fra DB

NUC14: Bjørnsjøhelvete 78K, 15 timer?

Jeg hadde en kort god periode mellom Kobberhaugene og Bjørnsjøhelvete (3-4K). Etter dette ble jeg et stakkarslig krek av en ultraløper, de neste timen gikk jeg mer enn jeg løp, men

-Bjørnsjøhelvete er et av de kuleste stedene på turen. Vi løp ikke ned på selve hengebrua, men turen hit som ikke trenger å ta særlig mer enn en times tid fra Hønefoten kan jeg anbefale.

Legger heller med en liten snutt fra tidliger på dagen, mens jeg ennå kunne løpe til ære for fotografen.

NUK14: Etter 13 timer på 100K - 67K - Kikuttoppen?

Bildet er fra en
 treningstur tidligere i sommer.
Jeg gidder ikke å ta opp kamera nå ...

Om det fremdeles er håp, så bør jeg være på Kikuttoppen nå. Cut-off etter 13,5 timer her.

Nå har også 54K-løperne vært ute i 8 timer og de beste er i mål ...

NUC14: Det er lyst! 8 timer, 40-45K?

Bør være her ...

Følg utviklingen på: http://view.smarttracker.no/web/event/show/725435

Håper beina fremdeles er fine og at jeg er i nærheten av Roensetra (47K)

Her "vender" løypa endelig sørover igjen, over mot Katnosa, videre opp Kjerkeberget og så Kikut.

Roensetra

Dette er et påforhåndskrevet innlegg, tidsbestemt til å publiseres under løpet

NUC14: 4 timer - 20K

Passert Tverrsjøstallen i mørket og er et sted på Pershusfjellet-traversen nå. Vi har løpt fire timer i mørket og det er fremdeles tre igjen til det blir lyst.

Det er cut-off etter fire timer på Tverrsjøstallen. Det er kun 5 K per time, men i mørket med denne kronglete løypa, så er det ikke veldig lett.

Snutten under er fra Bislingflaka, halvveis mellom start og Tverrsjøstallen

NUC14: ,5 timer før start - 0K

Starte ved Mylla, nord i Nordmarka ved Oslo.
Kartet viser de seks første sjekkpunktene.

Nå er det en halv time til Nordmarka Ultra Challenge 2014 100K skal starte. Håper jeg befinner meg uskadd på Mylla og tripper nervæs og kald rundt i mørket. Det er 24 påmeldt, men min antakelse er at det er 20 som starter.

Jeg er veldig usikker på både form og fasong. Det er vanskelig for en ultraløpet å gå gjennom sesongen uten å få det minste skader, og siden dette er på tampen av løpsåret, så er det stive muskler flere steder.

Ultraløpere varmer ikke opp før de skal løpe i 15-20
timer. Da er det godt med et eksternt alternativ.

Samtidig starter dette løpet med sju timer kølmørke. 7 timer, ja! Så lenge at jeg må skifte batteri.

Sjekk ut Nils Harley Boisen som løper 100K for the Arctic

Ta med på Nordmarka Ultra Challenge 2014 #NUC14

Her er min pakkliste for NUC14 - 100K

• Overtrekksjakke og trøye
• Sekk: Inov-8 Race Elite Pack 8L, 248 gram
• Samsung-telefon, 65 gram
• Rutebeskrivelse og skjema til 19 timer og 38 minutter
• Gore thights
• Papir, type Kleenex
• Sportstape
• Black Diamond Ultra Trekking Poles, 270 gram
• Sikkerhetsteppe, ca 70 gram
• Regn-, vindjakke, ca. 0 gram
• Kart og kompass, 78 gram
• Hansker, BlueSeventy Triathlon Swim Gloves
• Saucony Peregrine 4 eller 3, ca 550 gram
• Caps, buff, hodelykt (Led Lenser 7) ... og meg selv, ca 68 664 gram
• Neopren-sokker, 4mm
• Ekstra lommelykt
• Kamera, 63 gram (Samsung ST30)
• Garmin 310XT og 305 ... for å få batteriet til å være
• Tannpirkere
• Kinderegg-egg for klortabletter

Energi:

• Dadler - naturlig gel
• Brioche
• Tyggis
• Juice
• Rensetabletter
• Sjokolade
• Potetgull
• Gels
• Epler
• Niste
• Smak til vannet
• Energibars
• Kokka

Buckle up, cowboy

Jeg ryker på ett ultraløp i år óg, gett.

Hadde langt på vei bestemt å bare løpe så fort jeg kunne i år. Men etter å ha returnert til trening i skauen, så skjønner jeg at det er vanskelig å holde seg borte fra Nordmarka Ultra Challenge 2014. Det i tillegg til at det er en 100K-løype, som er det lengste jeg tror jeg vil streve etter her i livet.

Distansen, tiden det tar, løypa, usikkerheten, mørket, selvsupporten, orienteringen, hatet og æren. Marka som jeg elsker, stedene jeg dagdrømmer om. Alle disse tingene er jeg glad i. Det at noen arrangerer konkurranser i dette beviser for det første at jeg ikke er alene med å tenke sånn, men også at noen ser i nåde til en markajunkie med -bare én liten dose til.

I tillegg er 100K en distanse som jeg har satt som mål ca tilbake i 2005 å gjennomføre. Jeg kalte mitt uskrevne prosjekt  The Big C K. C som for 100.

Lev, til venstre. Løp en gang 100K. Måtte bytte sko på
veien, fordi såla falt av.

Dessuten vet jeg om to personer fra mitt før-ultra-liv som har løpt en 100K. Det er Roger Gulbrandsen fra forsvaret (BSIT) og Lev Aldrich fra en jobb jeg hadde i Colorado i USA. For meg å høre de fortelle fra dette, var helt wow, hinsides (som jo "ultra" betyr) og nå gjør jeg selv et forsøk ... Heldig at jeg har fått en av de få plassene.

Sjekk: http://nordmarka-ultra-challenge.blogspot.no/

Who's the duke in NUC14?

Nå som påmeldingen til 100 K-alternativet for Nordmarka Ultra Challenge 2014 er offisielt avsluttet, tipper jeg topp 10 her. Rent ut fra deltakerliste og gamle elektroniske spor. Mest vill gjetting.

(oppdatert med reell plassering)

Damer (2 startende, 2 til mål)
(2.) Monica Strand -  Monica kan bli beste dame i NUC14 100K. Tipper også at hun elsker forventningspresset.
(1.) Kjersti Lerkerød - 2. plass i Rallarvegsløpet i 2014. Men er hun like god i terrenget? Tipper topp to.
Herrer (17 startende, 8 til mål, herav en etter cut-off-tid)

Topp 3:
(DNS) 1. Ivar Haugen - Vant NUC i fjor! Med noe orienteringstrøbbel ... Så jeg tror nesten han ønsker en slags revansje på det. Dobbelt så langt, dobbelt så morro

Ei gammal furu på Nautsundkollen
etter Spålsetra

(1.) 2. John Henrik Strupstad - Bare de aller beste melder seg på etter frist. Maraton-spesialisten kan bli Ultramaraton-stiløper-spesialisten.
(DNS) 3. Simen Vogt-Svendsen - nr. 2 av 15 på Hardangervidda Crossing 155K i 2013

Topp ca 4 til 10

(5.) Knut Ivar Paalsrud - har løpt minst tre ultra tidligere i 2014, bl.a. Highland Fling Ultramarathon 53 Mile og 5-mila på Bislett på 4:16.
Andreas Grimstvedt - rulleskiskyter med goda markabein
(4.) Per-Einar Roth - dreven ultraløper som jeg aldri har slått!

(DNF) Snorre Gylterud - Ett minutt bak Robert Hansen på UltraBirken i år.
(DNF) Henrik Heiestad - kvikkas på asfalten, men har han nødvendig myr- og gjørmekompetanse? Sannsynligvis.
Jan Henriksen - Sterk utfordrer fra Danmark og erfaren langløper, men hittil mest på flatere stier.
(DNF) Nils Harley Boisen - skal løpe 100K i Arktisk miljø for oppmerksomhet for miljøet. Vi heier på deg! http://amarathonrunner.com/videos/

Usidede utfordrere
(7.) Torbjørn Stokke - løp 11 K i timen i seks timer i 2012. Utvilsomt like bak de beste her.
(DNF) Hod Stern - Blandt de 125 første i det tunge Stockholm Ultra Marathon 100K, 2013 (12:25, 100K)
Lars Bussesund Kvalsund - en ubeskrevet ungdom.
(8.) Ole Edvin Nystad - Gjennomførte NUC12 82K med tung sekk. Gi gass!
Holger Keilholz - Har bla. en kvikk Kristins Runde fra 2008 i beltet.
(3.) Henrik Kvisgaard - vært med på NUC to siste år. Nr 7 i NUC12 82K - sterk utfordrer :-)
(DNF) Erling Furunes - En sterk Nordmarka Skogsmaraton 2013

Fortjernsbråten

(DNF) Tamas Farkas - kommer du fra Ungarn til Norge for å løpe, så er'u god! Eller bare at du liker å løpe på nye steder.
(DN-S/-F/endret distanse?) Michael Just Hansen - Solid gjennomføring av NUC13 50K
Arve Haugland - En sterk 8. plass i Hornhindal Rundt 2012 75K Trail Run og har trent godt den siste tiden. Tipper jeg ...
(6.) Martin Hauge Nilsen - vant det beinharde Rotevatnet rundt i år. Men kan han gjøre det likte godt på østlandet?

Eirik Risan - ubeskrevet på elektroniske resultatlister
Einar Bjørkås Helle - En god prestasjon fra Hornhindal Rundt i år og om man stiller for et idrettslag, så har man skumle hensikter. Så mye kan jeg si.
(2.) Arve Haugland:

Hva kan man si? Heldiggriser, alle!

This will be my monument
This will be a beacon when I'm gone
//Røyksopp

Fint å se at skiføret i marka

... nærmer seg for hver løpetur

Området Kamphaug

Skildpaddene er døde, leve skildpaddene!

I genrasjon X+1 hjelper det ikke bare med ironi, vi skal ha selvironi. Og egentlig er ikke selvironi noe man selv har. Det er noe man selv eller andre mangler.

Det er delvis derfor jeg kom opp med navnet Skildpaddene som navn for en gjeng som fant på å gå fra Lillehammer til Hamar. Dette startet i generasjon X-1, i 1991, så egentlig før den ekstreme selvironiens tid. I tillegg til den egenskapen at skilpadder beveger seg sakte, så lever de også svært lenge sammenlignet med størrelse og andre dyr. Så dette var et beskrivende navn. (Årsaken til at det heter Skildpaddene med en d, er at ved første innlegging på web ((før bloggtid)) på Yahoos geocities, så var skilpaddene allerede opptatt).

Dette navnet skal bestå.

Men inntil videre, vil jeg ikke lenger løpe for "klubben" med samme navn. Navnet er å betrakte som en slags unnskyldning, både for å ikke gjøre sitt beste og også som et slagt alibi mot at man ikke skal være altfor opptatt av trening. Men det er jeg (altfor opptatt av løping, altså). Og har jeg startnummer på brøstet, så gir jeg alltid det jeg kan.

Av samme grunn mener jeg at man ikke bør kalle løpegruppen sin Team Feiten, eller snakke om å "få fart på hengerompa", når man skal ut å løpe eller trene på andre måter. Det er helt ok å være opptatt av trening, selv om man ønsker å gå ned i vekt. Ikke noe bedre alternativ faktisk. Man trenger ingen selvironisk nedrakking av seg selv.

Well, it's just my opinion og jeg håper alle treningsgrupper består uavhengig av det.

Skildpaddene starter forresten sin 14. utgave av marsjen mellom Lillehammer og Hamar den 6. juni, 2014.

http://hammern2014.blogspot.no/

Hvorfor afrikanere løper fortere enn nordmenn (del 2)

Oppdatering av bloginnlegg om afrikanere > nordmenn

Power, sex, suicide -Mitochondria
and the meaning of life av Nick Lane

Ideen til forrige innlegg om temaet fikk jeg når jeg leste "Power, sex, suicide -Mitochondria and the meaning of life" av Nick Lane, som beskriver en mekanisme i cellene hvor energien frakoples produksjonen av ATP til bevegelseenergi og heller produserer varme. Etter å ha spurt forfatteren selv *stolt*, om dette kan være hovedårsaken til at afrikanere løper fortere enn europeere, så svarer han at det nok ikke er slik. Han henviser til en undersøkelse som sammenligner dansker og inuitter, hvor it seems to show that the idea of more uncoupled mitochondria in cold climates is not true.

Så selv om det kan være en årsak, så er det neppe hovedårsaken som jeg så kjekt fremstilte.

Så ... tilbake til labben!

Opprinnelig blogginnlegg:
http://alletingultra.blogspot.no/2014/05/hvorfor-afrikanere-lper-fortere-enn.html

Test av løpesekk; Inov-8 Race Elite 8L (2013 version)

Kjøkkenvekta mi lyver ikke. Det er 248 gram (inklusive strikk) som er vekta på denne sekken. Det står 248 gram i reklamen, så dette er en fjær i hatten til et ærlig selskap. Hacker jeg den litt med å kutte noen av de lange stroppene, blir det kanskje -5 gram til.

Jeg har brukt forrige utgave av denne i flere år (sjekk her http://alletingultra.blogspot.no/2012/05/nytt-utstyr-lpesekk-inov-8-race-elite.html) Den var 37 gram tyngre.

En del av detaljene virker enda bedre, bl.a. strammemekanismene (slik at den ikke dingler selvom den ikke er full). Det er også egne større lommer, f.eks. til drikke på siden. Disse kan nås mens du har den på ryggen, men jeg må teste de ut mer for å kunne si om det er bedre.

Sjekk atter dette innlegget for oppdateringer.

Hvorfor afrikanere løper fortere enn nordmenn

Her er årsaker som forskjellig forskning har landet på:

• Oppvekstvilkår - som tvinger afrikanere til å løpe mye
• Kosthold - høykarbo og melk (!)
• Treningsfilosofi - mye og i passe fart
• Geografi - naturlig høydetrening hele livet
• Evne til å presse seg - motivasjon for trening og konkurranser
• Antallet personer som faktisk driver med løping og dermed henter ut toppen

De som fulgte Jann Posts nyhetsbrev fra Kenya på nrk.no fikk en utrolig interessant reise rundt der verdens beste langdistanseløpere utvikles. Han gjennomgår også årsakene over. Han oppsummerer i http://www.nrk.no/sport/post-kort-om-kenyas-lopesuksess-1.11681128 at mange (av disse) faktorer spiller inn, samtidig som genetikken er viktig. At afrikanernes lange, smidige lemmer passer til langdistanseløping. 

For å kutte til biljakten, her er svaret:

Mitokondriene i musklene er det som gir kroppen kraft. Etter at næringsstoffene vi inntar er delt i sine minste bestanddeler, skyfles de ut i musklene og mitokondriene -så er det elektronene som bidrar til energien via kjemiske prosesser og det utvikles to typer energi:

Respiratory chain som viser hvilke kjemiske prosesser som skjer i en mitokondrie som avgir energi

• ATP - som gir bevegelseenergi til musklene 
• Varme

Samme elektron kan ikke bidra til både ATP og varmeenergi. Det er enten eller. 

Derfor betyr naturlig utvalg at genene i personer som stammer fra varmere strøk, gir personer som jevnt over vil respondere bedre på kondisjonstrening og også utvikle mer kraft til fremdrift enn varme sammenlignet med bl.a. oss nordboere. De har gener som produserer mer ATP (bevegelseenergi) enn varme enn meg selv.

God sportsånd

Les Kondis, hvor jeg har stjålet dette fra (Kondis nr.1/2013), eller kondis.no

"Hadd's approach to low milage training"

Internettfenomenet Hadd er blitt diskutert sønder og sammen bl.a. på Letsrun.coms nettforum. Personlig synes jeg det er det mest interessante som er skrevet om langdistanseløping de siste årene.

Hadd aka John Walsh (1948-2005)

Er det noe nytt? Ja.

Langdistansetreningens to skoler

Det er i hovedsak to skoler innen langdistanseløpetrening.

Begge skoler er enige om:

• Det må mye løping til for å bli god
• Man må hvile mye i tillegg til trening for å bli god
• Det finnes noe som kan kalles laktatterskel (LT) som man bør forholde treningen til og som heves med riktig trening
• Det finnes noe som heter Vo2max, som tenderer til ikke å være så viktig i langdistanseløping som tidligere.
• Variasjon gir progresjon -periodisk, hastighet, intervall (kort/lang), langkjøring, tempo, harde/lette uker osv. er elementer
• Det som forbedres med trening og hvile er mitokondrie-antallet, kappilærtetthet- og størrelse, fett- og glykogen-forbrenningseffektivitet og oksygentopptak på alle belastninger.
• Kun en liten del av treningen bør foregå i de høyeste intensitetsoner
• For elite og ivrige mosjonister er det riktig å foreta en form for periodisering i løpet av sesongen, med basis-konkurranseforberedelser-formtopping-konkurranseperiode-nedtrapping-og mulig en formtopping og konkurranseperiode til
• Arbeid med målsetting og evaluering i ettertid
• Langturer (90 min +) skal til
• Moderat løpsspesifikk styrketrening er fornuftig

Uenighetene

Grovt sagt mener jeg de to skolene skiller seg ad ved

• Hvor mye av treningen som bør være av høyere intensitet (ikke på høyeste intensitet) - Spesifisitetsprinsippet sier at trening i de høyeste intensitetsonene skal foregå i løping, hvis man driver med løping. Noakes og tildels olympiatoppen vektlegger dette.
• Hvor man skal befinne seg sammenlignet med sin LT på treninger på høyere intensitet
• I sammenheng med punktet over; Hvor mye av treningen som skal være i konkurransefart

Avarter og kuriositeter

Ingen av disse skolene er Wistløffs 4x4-skole, med forholdsmessig mye trening på svært høy intensitet. Dette betrakter jeg som en kuriositet som passer uhyre få. Tim Noakes Central Governant Theory er også en avart, som er mer interessant. Han plasserer seg i skolen som fokuserer mye på konkurransefart.

Har Hadd noe å komme med?

Så tilbake til Mr. Hadd, hvor plasserer han seg sammenlignet med dette?

Enighetene innen treningsfilosofiene treffer hovedsaklig også her,

unntatt:

• Den type variasjons om innebærer den høyere delen av intensiteten, som -intervaller, korte og lange, tradisjonell tempotrening
• Mye trening nært opptil eller over LT

Det som da står igjen er som nye elementer er:

• Mye trening på et LT-nivå som tilsvarer der en løper kan holde på i en og to timer uten å oppleve cardiac drift ("Initielt eller inneværende LT-nivå")
• Noe trening på et LT-nivå som ligger fem til ti slag over dette
• Mesteparten av artikkelen muskelfiberhierakriet, noe som gjør at man forstår hvorfor man skal trene som dette
• Så til forskjell fra tradisjonell treningslære hvor man i løpet av en periode (f.eks. året) hvor farten innenfor en intensitetsone holdes konstant, mens varigheten økes, så gir Hadds tilnærming at man heller starter på ca samme tid innenfor sonen (1 - 2t) og øker farten etter hvert som formen blir bedre.

Praktisk tillempning

Så for en kar som meg, som løper mindre enn halvparten av de kilometerne Hadd mener er startbasisen for sitt opplegg -hva kan jeg gjøre anderledes? Jeg er jo egentlig i den situasjone som Hadd beskriver som en som kan trykke hvor som helst på tuben og allikevel få ut nok effektog forbedring samme hva jeg gjør.

• Løp mer! - legg til flere K med løping rundt LTHR
• Kutt tradisjonell intervalltrening - dette gidder jeg heller ikke
• Kutt tempotrening! -  i hvert fall av den typen 5K-pace + 15 sek.
• Ikke øk hastigheten mot slutten av lengre turer - men forsøk heller å holde samme puls selv om det vil si å redusere hastigheten

Referanser

Det 25-sider korte dokumentet ligger her:
http://www.angio.net/personal/run/hadd.pdf
Roger Vestrums tanker omkring samme tema:
http://rogervestrum.blogspot.no/2013/12/erfaringer-med-hadds-lpskter-er-han.html
Helsedirektoratets pdf om generelle effekter av fysisk aktivitet:
http://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/aktivitetshandboken/generelle-kapitler/Documents/generelle-effekter-kapittel-1.pdf
Trist gammel nyhet om Hadds bortgang:
http://www.timesofmalta.com/articles/view/20110921/local/Heart-attack-caused-runner-s-death.385634
Ingrid Kristiansen forklarer hvorfor du ikke bør løpe på høy plus: http://www.ingridkristiansen.com/2014/03/27/generellt-om-loping-del-3/

Lore of Running by Tim Noakes

My rating: 4 of 5 stars

En stor bok, også i overført betydning. Svært interessant og omfangsrikt innhold.

Allikevel får jeg etterhvert utover i kapitlene en gryende følelse av mr. Noakes rir sine kjepphester for langt. Uten at det nødvendigvis er gale opplysninger, så kan selv disse veldokumenterte påstandene bli tvilsomme.

Jeg kan trekke frem noen punkter som jeg mener at ikke alle "sider av saken" blir like godt belyst:

The Central Governor Theory (CGT) ) - uhyre interessant og nyttig apporach, men den er kanskje ikke helt som Noakes mener? Dette er også diskutert i en god artikkel i magasinet Kondis (des.2013).
Høy-intensitetstrening - en utledning av CGT vil være at mye av treningen bør være i konkurranselignende fart, for å øve guvernøren opp til å tillate større blodmengde til hjertet. Ikke alle trenere er enige i dette.
Running heel to toe - Årsakene til at man bør ha en god del oppbygning i skoen er ikke god nok beskrevet, mener jeg.
Oppbygde sko/Høy "dropp" (10mm) - Med en slags forkjærlighet for Nike og joggeskoens utvikling, feiler Noakes å forklare om det virkelig blir mindre skader av å benytte oppbygde sko under løping.
Stretching - noe jeg ikke er uenig med er en viktig del av treningsprogrammet, men i boka beskrives ikke motstandernes argumenter godt.

View all my reviews